Det finnes flere typer RAM. Mest utbredt frem til 2000-tallet var DRAM (dynamisk RAM), som er rask og rimelig, men som krever at kondensatorene der dataene lagres må friskes opp flere hundre ganger per sekund. SRAM (statisk RAM) er raskere, fordi bitene lagres i flipflop-kretser i stedet for kondensatorer. Man kan da lese direkte, i stedet for å bruke tiden mellom to oppfriskninger. Ulempen ved SRAM er at minnekretsen er fysisk mye større enn en DRAM-krets med samme kapasitet. SRAM benyttes i dag som regel i utstyr som skrivere, kameraer, skjermer og så videre.
Siden slutten av 1990-årene har SDRAM (synchronous DRAM) erstattet SRAM og DRAM som minne i datamaskiner og avanserte enheter slik som spillkonsoller. Her er minnecellene fordelt på to blokker som oppfriskes slik at man alltid kan hente data fra en av blokkene. En senere modernisering av SDRAM er SDR SDRAM-minne (single data rate) og DDR SDRAM-minne (double data rate). DDR SDRAM-minne (ofte omtalt som kun DDR) ble etter lanseringen på førsten av 2000-tallet så godt som enerådende i vanlige datamaskiner. I DDR SDRAM-minne kan data kan hentes to ganger per klokkeslag i stedet for én. Ytterligere forbedring er DDR2, DDR3, DDR4 og nå DDR5, der hver nye versjon øker hastigheten og maksimal kapasitet, mens strømforbruk reduseres.
De forskjellige RAM-teknologiene stiller forskjellige krav til blant annet strømforsyning. Det innebærer at minnemodulene for DRAM, SDRAM, DDR-SDRAM og DDR2-SDRAM har ulik fysisk utforming.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.