RAM, minne, direktelager; helelektronisk datalagringsenhet som benyttes til midlertidig lagring av programinstruksjoner og data internt i en datamaskin. RAM produseres som brikker som monteres på egne minnekort eller minnemoduler, og trenger elektrisk spenning for å holde på data. Kapasiteten til brikkene måles i megabit, mens kapasiteten til modulene måles i megabyte.

Det finnes flere typer RAM. Mest utbredt tidlig på 2000-tallet er DRAM (dynamisk RAM), som er kjapp og rimelig, men som krever at kondensatorene der dataene lagres må friskes opp flere hundre ganger per sekund. SRAM (statisk RAM) er raskere, fordi bitene lagres i flipflop-kretser i stedet for kondensatorer. Man kan følgelig alltid lese direkte, i stedet for å bruke tiden mellom to oppfriskninger. Ulempen ved SRAM er at minnekretsen er fysisk mye større enn en DRAM-krets med samme kapasitet.

Siden slutten av 1990-årene har SDRAM (synchronous DRAM) i stor utstrekning erstattet DRAM. Her er minnecellene fordelt på to blokker som oppfriskes slik at man alltid kan hente data fra en av blokkene. En senere modernisering av SDRAM er DDR-minne (double data rate), der data kan hentes to ganger per klokkeslag i stedet for én. En ytterligere forbedring er DDR2, der hastigheten økes ytterligere, blant annet gjennom avanserte teknikker for støyreduksjon i brikken.

De forskjellige RAM-teknologiene stiller forskjellige krav til blant annet strømforsyning. Det innebærer at minnemodulene for DRAM, SDRAM, DDR-SDRAM og DDR2-SDRAM har ulik fysisk utforming.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.