funksjon (grammatikk)

Funksjon betyr i grammatikken måten et ord eller en frase brukes på i en sammenheng eller hvordan et ord eller en frase relaterer seg til andre ord eller fraser i samme enhet. De mest kjente funksjonene er subjekt, verbal og (direkte) objekt, og disse funksjonene opptrer på setningsnivå. Det er typisk for de fleste norske setninger at de inneholder minst et subjekt og et verbal.

Funksjoner i grammatikken er syntaktiske, det vil si at de hjelper oss å beskrive hvordan ord og fraser forholder seg til hverandre i en større sammenheng, som for eksempel i en setning. I setningen Barna spiser is sier vi noe om forholdet mellom de tre ordene når vi benevner dem henholdsvis subjekt, verbal og direkte objekt. At is er det direkte objektet betyr at det står som utfylling til verbet og avgrenser verbets betydning. At barna er subjektet betyr at det er dem verbalet sier noe om.

Andre syntaktiske funksjoner på setningsnivå er indirekte objekt, adverbial, subjektspredikativ og objektspredikativ.

Vi kan også snakke om funksjoner innad i en frase. I en nomenfrase som en snill katt har en funksjon som bestemmerledd, snill funksjon som beskriverledd og katt som kjerne.

I tillegg til at ord og fraser kan ha funksjon, kan også ord og fraser beskrives ut fra form eller ordklassetilhørighet.