miljørettslige prinsipper – Store norske leksikon

Et særtrekk for faget miljørett er bruken av miljørettslige prinsipper.

Innenfor miljøretten finnes det flere viktige miljørettslige prinsipper, slik som prinsippet om bærekraftig utvikling, integrasjonsprinsippet og føre-var-prinsippet. Disse prinsippene kommer til uttrykk i lovgivning, herunder også Grunnloven § 112, gjennom folkerettslige avtaler som Norge er part i, og gjennom offentlige dokumenter slik som Stortingsmeldinger.

De miljørettslige prinsippene angir ikke klare løsninger i enkeltsaker, men angir et overordnet mål og viktige hensyn og verdier. De miljørettslige prinsippene har derfor både en funksjon ved å angi mål for rettsutviklingen og ved å tjene som retningslinjer i enkeltsaker. Miljøsaker er ofte komplekse saker, hvor interesser som miljø, økonomi og distriktshensyn kan være motstridende. Det er derfor behov for utforming av regelverk som sikrer fleksibilitet. Dette kan forklare bruken av miljørettslige prinsipper på dette rettsområdet.

Bakgrunn

Miljørettslige prinsipper er utviklet i samspill mellom internasjonal og nasjonal rett. De miljørettslige prinsippene er ofte først nedfelt i politiske dokumenter slik som internasjonale resolusjoner. For eksempel inneholder Rio-erklæringen fra 1992 flere miljørettslige prinsipper, slik som føre-var-prinsippet og prinsippet om bærekraftig utvikling. Etterhvert har statene gitt tilslutning til ulike prinsipper ved at de blir tatt inn i rettslig bindende konvensjoner. Her kan for eksempel Konvensjonen om biologisk mangfold fra 1992 nevnes, samt den regionale avtalen Oslo-Paris (OSPAR), konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav, som ble vedtatt i 1992.

Rettslig forankring og betydning

Flere av de miljørettslige prinsippene kommer eksplisitt eller mer implisitt til uttrykk i Grunnloven § 112, som sikrer et grunnlovfestet vern av naturen og miljøet. Dette gjelder for eksempel prinsippet om bærekraftig utvikling, integrasjonsprinsippet og føre-var-prinsippet.

De internasjonale konvensjonene og Grunnloven § 112 er fulgt opp i nasjonal rett ved at de miljørettslige prinsipper som har sin bakgrunn i internasjonal miljørett, blir inkorporert i norsk lovgivning og trekkes inn i rettsanvendelsen. Viktige eksempler her er naturmangfoldloven fra 2009 som har inkorporert prinsipper som føre-var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning/økosystemtilnærming. Prinsippet om bærekraftig utvikling er videre tatt inn også i overordnede norske lover slik som Kommuneloven av 1992 og Plan- og bygningsloven av 2008. Naturmangfoldloven § 7, siste punktum sikrer at de miljørettslige prinsippene som er inkorporert i loven, får rettslig betydning ved at det skal fremgå av beslutningen hvilke vurderinger forvaltningsmyndighetene har gjort av prinsippene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Naturmangfoldloven: Lovdata

Litteratur

Hans Christian Bugge, Lærebok i Miljøforvaltningsrett, 4. Utg., Universitetsforlaget, Oslo 2015.
Inge Orange Backer, Innføring i naturressurs- og miljørett, 5. Utg., Gyldendal, Oslo 2011.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Miljørett

Ingvild Ulrikke Jakobsen

Professor, UiT – Norges arktiske universitet