Åsatru, eller åsatro, er en nyreligiøs, nyhedensk (nypaganistisk) bevegelse. Noen grupper eller miljøer innenfor denne bevegelsen er mer organiserte enn andre. Åsatrufellesskapet Bifrost, en paraplyorganisasjon som ble stiftet tidlig på 1980-tallet, ble for eksempel godkjent som norsk trossamfunn i 1996.

Trosretningen henter inspirasjon fra norrøn mytologi. Åsatru betyr «troen på æsene», og æser kan ses som hovedgruppen av guder innenfor norrøn mytologi. Mange åsatruere forholder seg også til andre guder og vesener fra den norrøne mytologien, og mange lar seg inspirere av andre naturreligioner og nyhedenske bevegelser. De tilpasser førkristen religion til den moderne verden, og mener å bruke den gamle norrøne idéverden for å forstå samtiden.

Livet her og nå regnes som viktigere enn det som eventuelt skjer etter døden. Det er i stor grad opp til den enkelte å definere sin tro. Åsatru er mer opptatt av hvordan man oppfører seg som menneske enn hva man tror på. Felles praksis er viktigere enn dogmer, og det er opp til den enkelte om han eller hun vil forholde seg til gudene som vesener, som et symbolsystem eller på en annen måte. Den viktigste felles praksisen er blot, som gjerne feires ved solverv og jevndøgn. Begreper som ære, gjestmildhet og høviskhet er viktige. 

Åsatruere har ingen hellige bøker eller læresetninger. De bruker heller gammel norrøn litteratur, som Den eldre Edda, som gjør rede for eller viser til mange av de norrøne mytene som står sentralt i åsatru. De benytter seg også av Snorres Edda, islendingsagaene, kongesagaene og skaldekvad.

De fleste åsatruere tar avstand fra diskriminering og rasisme, og det er for eksempel uproblematisk å vie homofile. Det finnes imidlertid enkelte miljøer som praktiserer åsatru som en etnisk og nasjonalistisk religion.

Moderne åsatru finnes i mange varianter og i mange land, blant annet i USA, England, Tyskland og de skandinaviske landene. Åsatrusamfunnet på Island har for øvrig reist et hov (åsatru-tempel) i Reykjavik

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

20. november 2014 skrev Stian Skailand

Hva er det viktigste innen denne religionen?

4. mars 2015 svarte Geir Winje

Hei, trodde jeg hadde besvart denne henvendelsen før. Det viktigst i moderne åsatru er etter min oppfatning at de som tilhører denne retningen forøker å leve mer i pakt med rytmene og kreftene i naturen

11. juni 2015 skrev Geir Winje

hei, åsatroen er gammel, men moderne åsatro ble organisert for første gang i Norge i BÅL (Blindern åsatrolag) tidlig på 1980-tallet. Det var sikkert noen norske moderne åsatroere før den tid, men de vet vi kke noe om. BÅL var inspirert av et islandsk lag, så der begynte det først - sannsynligvis på 1970-tallet.

hilsen Geir W

11. juni 2015 svarte Malin Pedersen

Tusen takk for svar :)

Har noen flere spørsmål:

Hva er ting åsatroere ofrer når de bloter? Er det f. eks. lov å ofre dyr?

Og i den norrøne mytologien, hva ofret de der? Var det f. eks lov til å ofre mennesker?

11. juni 2015 skrev Geir Winje

Vi vet ikke så mye om ofringene i den originale åsatroen. Historikere fra Romerriket og det gamle Hellas skriver om menneskeofring, men det gjorde de kanskje bare for å få fram at de norrøne folkene var barbarer. I moderne åsatro ofres ikke levende dyr, men det kan ofres kjøtt, korn, melk, annen drikke, egentlig alt mulig som kan fungere som offer og som kanskje symboliserer noe. Mange moderne åsatroere tror ikke bokstavelig på de gamle gudene, men feirer blot likevel.

11. juni 2015 svarte Malin Pedersen

Tusen takk! Dette hjalp virkelig til min muntlige eksamen imorgen! :D

25. februar 2016 skrev Harald H

Hva er det egentlig tilhengerne av åsatru tror på? Tror de på feks at Tor lager lyn?

4. januar svarte Geir Winje

Hei, vi vet ikke så mye om hva de gamle åsatroerne egentlig trodde, men Snorre skriver som om de for eksempel trodde at Tor sto bak tordenvær osv. Moderne åsatroere er veldig forskjellige, men i Norge er nok de fleste på linje med Bifrost - se punkt 1.3 i lovsettet deres (https://www.bifrost.no/om-bifrost/lovsett). De tror mer på Tor & co som krefter i naturen som korresponderer med krefter i menneskesinnet enn som guder som lever uavhengig av menneskene eller naturen. "Eden" kan minne om en slags trosbekjennelse som dagens åsatroere kan si se enige i, enten de tror på gudene som entiteter eller som krefter naturen eller som krefter i mennesket - eller om en kombinerer to eller alle tre av disse måtene å se det på.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.