limnisk utbrudd

Niossjøen (Lake Nyos) i Kamerun, hvor det skjedde et stort limnisk utbrudd i 1986, da mer enn 1700 mennesker døde.
Niossjøen
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Et limnisk utbrudd er en plutselig frigjøring av en stor mengde kvelende CO2-gass fra dypet av en innsjø. I verste fall kan det utslette det meste av menneske- og dyreliv nær innsjøen.

Limniske utbrudd er kjent fra vulkanske strøk i Afrika.

Utbruddet i Niossjøen

Bonde med en del av sin døde buskap etter det limniske utbruddet i Niossjøen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Det mest kjente limiske utbruddet i moderne tid skjedde i Niossjøen (Lake Nyos) i vestre Kamerun den 21. august 1986. Her ble 1746 innbyggere samt 3500 av deres husdyr funnet døde rundt innsjøen uten noen åpenbar dødsårsak. Tilfellet ble omtalt som en uforklarlig, tragisk hendelse på nyhetssidene i norske aviser.

Av en øyenvitneskildring fremgår det at om kvelden den 20. august, begynte en oppstrømning av varmt vann ute i sjøen. Neste dag hørtes en eksplosjon og rumling fra vannet; så reiste det seg en 100 meter høy søyle av vann og skum fra vannflata, og en hvit sky la seg over vannet. Beboere i den nærmeste landsbyen som gikk nærmere for å se på fenomenet, falt bevistløse om. En flodbølge reiste seg og feide langt inn over land. Folk i landsbyer opp til 25 km unna falt om da den usynlige gassen fra sjøen nådde dem.

Innånding av luft med CO2-innhold mer enn 15 prosent, fører til bevissthetstap og rask død. Mindre enn 15 prosent kan også føre til bevissthetstap, der mange av ofrene vil våkne igjen.

Årsak

Den store Kivusjøen, som kan være utsatt for limniske utbrudd. Her fra Rwanda.
Kivusjøen
Av /Shutterstock.

Senere studier av Niossjøen og berggrunnen har forklart hvilket naturfenomen som forårsaket katastrofen. Under innsjøen ligger et kammer med basaltisk magma. Derfra siver vulkanske gasser med høyt innhold av karbondioksid (CO2) opp gjennom grunnen til de møter innsjøens bunnvann. CO2 i den vulkanske gassen løser seg opp under høyt trykk i bunnvannet i den mer enn 200 meter dype sjøen. Gjennom lang tid har enorme mengder av oppløst CO2 blitt akkumulert, tilsvarende fem liter CO2-gass per liter vann.

Når CO2-molekyler løses i vannet, fortrenger de et tilsvarende volum av vannmolekyler. På grunn av at molekylvekta for CO2 er mer enn dobbelt så høy som for vann (H2O) (forholdet er 44:18) vil laget med innlagring av CO2 få en høyere egenvekt (massetetthet) enn vannmassene i resten av sjøen som derved blir meromiktisk. Det vil si at lagene i sjøen ikke blander seg i løpet av en årlig syklus. Dette er en svært stabil tilstand der det CO2 -mettede bunnvannet aldri vil kunne komme til overflata uten ved ytre krefter som beveger vannet. Et undersjøisk jordskred forårsaket av jordskjelv eller vulkanutbrudd kan potensielt frigjøre gassen i form av bobler som stiger raskt til overflata.

Det er beregnet at utbruddet i Niossjøen i 1986, som vi ikke vet den utløsende årsaken til, frigjorde opptil 300 000 tonn CO2 som dannet en gass-sky på 1,2 km3. Den usynlige skyen av CO2, som har egenvekt større enn luft, fortrengte oksygenholdig luft inntil 25 km fra sjøen.

Andre utbrudd og utsatte steder

Anlegg for utlufting av CO2 fra bunnvannet i Niossjøen, for å forebygge nye limniske utbrudd. Det trengs ingen pumpe. Trykket av CO2 driver vannstrålen, som i en flaske champagne. Bildet er tatt i 2016.

Et mindre kjent utbrudd i Monounsjøen i Vestprovinsen i Kamerun den 15. august 1984, tok livet av 37 personer. Kivusjøen på grensen mellom Rwanda og Den demokratiske republikken Kongo, som er en av Afrikas store sjøer (2700 km2), er også kjent for å ha CO2 av vulkansk opprinnelse i bunnvannet. Kivusjøen har maksimalt dyp på 480 meter. Nær innsjøen er det en befolkning på flere millioner som kan rammes av et potensielt utbrudd.

I alle disse lokalitetene er det nå av sikkerhetsgrunner installert lufteanordninger som suksessivt lufter ut CO2-gassen og eliminerer faren for utbrudd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg