Lyset har en mangfoldig og komplisert virkning på plantenes vekst og utvikling. Stoffproduksjonen hos grønne planter påvirkes ved at lyset er nødvendig for fotosyntesen, mens de fleste mikroorganismer vokser uavhengig av lys. Veksten av røtter er heller ikke direkte avhengig av lys, men skyldes tilførsel av næringsstoffer fra de grønne plantedelene. Lyset har videre stor virkning på plantenes form og utvikling (fotomorfogenese). Når kornplanter spirer i mørke, blir bladene lange, tynne og bleke (etiolerte), mens tofrøbladede planter får lange stengelledd og bladstilker, men små bladplater. Bladets anatomi endrer seg noe etter lysforholdene, idet lysblad f.eks. er tykkere enn skyggeblad.

Lys påvirker lengdevekst, blomstring, frøspiring m.m. ved at det delvis absorberes av pigmentet fytokrom. Dette forekommer som et reversibelt pigmentsystem, der kortbølget rødt lys (med bølgelengde 600–700 nm) og langbølget rødt lys («mørkerødt», med bølgelengde 700–750 nm) har motsatte virkninger. F.eks. stimulerer kortbølget rødt lys frøspiringen hos mange arter, mens en dose langbølget rødt lys opphever virkningen av det første. Den daglige belysningstiden (daglengden) er som regel avgjørende for hvor hurtig plantene skal blomstre (fotoperiodisme). Også her medvirker fytokromsystemet.

Betydningen av fytokromsystemet er imidlertid for alle typer av reaksjoner først og fremst merkbar ved relativt lave lysintensiteter. Når planter utsettes for sterkere lys, slik som under naturlige vekstforhold, er især blått lys effektivt for å redusere lengdeveksten. Selv om man ikke er helt klar over hvilket pigment som i dette tilfellet er virksomt ved lysabsorpsjonen, vet man at det ikke er et reversibelt system, slik som ved fytokromsystemet. Ved fototropisme, dvs. plantenes krumningsreaksjon ved ensidig belysning, er først og fremst blått lys effektivt. Lysabsorpsjonen skjer her i riboflavin eller karotenoider, og dette fører til endringer i auxinkonsentrasjonene på den belyste siden og på skyggesiden av planten, slik at veksten blir ulik på de to sidene.

Ved fototaksis, dvs. bevegelige planters eller plantedelers (visse bakterier, encellede alger, kloroplaster) forflytning i forhold til en ensidig lyskilde, spiller antagelig også riboflavin og karotenoider en rolle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.