skordatur

Skordatur er en måte å stemme et strengeinstrument på som er uvanlig for dette instrumentet. Skordatur brukes særlig for strykeinstrumenter og for instrumenter fra luttfamilien, for eksempel gitaren.

Grunnen til at man vil stemme om, kan for eksempel være for å framkalle forskjellige klangfarger, for å gi musikeren mulighet til å spille spesielle harmonier eller for å utvide instrumentets toneleie. Hensikten kan også være å imitere andre typer instrumenter eller å gjøre et stykke lettere spillbart, for eksempel hvis det inneholder store intervaller, vanskelige bueoverganger eller uvanlige dobbeltgrep.

Særlig i barokkmusikken og i folkemusikken spiller skordatur en stor rolle. Hos Heinrich Ignaz Franz Biber finner man for eksempel en angivelse om å stemme strengene på fiolinen som c¹-e¹-g¹-c² i hans såkalte «mysteriesonate» (Rosenkranssonate) nr. 12, i stedet for den vanlige stemmingen, som er g-d¹-a¹-e².