Faktaboks

Rolf Lislevand
Født
30. desember 1961, Oslo
Rolf Lislevand
Av /Universitetet i Agder.

Rolf Lislevand er en norsk luttenist og er regnet som en av Norges ledende tidligmusikere, både som utøver og som lærer. Han spiller også barokkgitar og mandolin.

Lislevand er dypt involvert i det som kalles historisk informert oppføringspraksis, der også improvisasjon vektlegges. Dette er dokumentert gjennom en rekke plateinnspillinger med musikk hovedsakelig fra 1600- og 1700-tallet, der han medvirker både som kammermusiker, ofte sammen med sitt Ensemble Kapsberger, og som soloutøver. Flere av innspillingene er gjort sammen med gambisten og dirigenten Jordi Savall der musikken til filmen Tous les matins du monde (Alle årets dager) fra 1991 ble en bestselger. Lislevand samarbeider også med jazzmusikere.

Utdannelse og karriere

Lislevand studerte gitar ved Norges musikkhøgskole i årene 1980 til 1984. Han fortsatte med studier i lutt og tidligmusikk ved Schola Cantorum Basiliensis i Sveits fra 1984 til 1987. Etter endt utdannelse etablerte han seg som solist og kammermusiker på den internasjonale tidligmusikkscenen. I 1993 skrev han kontrakt med det franske plateselskapet Auvidis, og det ble starten på en rekke innspillinger, etterhvert på flere andre plateselskaper som Naive, ECM og Alia Vox, sistnevnte grunnlagt av Jordi Savall i 1998.

Lislevand er fra 1993 professor i lutt, improvisasjon og historisk oppføringspraksis ved Staatliche Hochscule für Musik i Trossingen i Tyskland og professor i lutt, improvisasjon og kammermusikk ved Conservatoire National Superieur de Musique et Danse i Lyon fra 2012. Fra 2013 er han professor 2 og timelærer ved Universitet i Agder (UiA). Han holder jevnlig kurs, gir konserter og leder seminarer i Europa, Asia, USA og Latin-Amerika.

Lislevand er opptatt av hvor store og berikende de kulturelle forskjellene er, selv blant landene i Europa. Disse forskjellene gjelder det å sette seg inn i på musikkens område, men like viktig for Lislevand er det å nærme seg de kulturelle forskjellene gjennom de ulike språkene. Foruten norsk holder han foredrag og underviser også på engelsk, fransk, tysk, italiensk og spansk.

Musikksyn

Som utøver har Lislevand et gjennomtenkt syn på det å fremføre tidligmusikk. Hans utgangspunkt er at musikk først og fremst er kommunikasjon, og skal tidligmusikken kommunisere, må musikerne kjenne til hvordan musikken ble spilt. Det vil blant annet si hvilket tempo den ble fremført i, hva slags instrumenter som ble brukt, hvordan instrumentene låt og, ikke minst, hvordan de ble spilt på. Det er også viktig å vite under hvilke forhold musikken ble fremført.

I tillegg er det vesentlig med kjennskap til det nasjonale stilistiske særpreget. På 1600- og 1700-tallet var det for eksempel stor forskjell på fransk og italiensk musikk og fremførelsen av den. Samtidig er Lislevand klar over at uansett hvor historisk informert musikerne er, er det ikke mulig, og heller ikke ønskelig, å gjenskape musikken slik den ble spilt for tre hundre år siden. Uansett hvor «korrekt» musikken spilles, vil musikerne ta med momenter fra sin egen musikalske bakgrunn. Dessuten vil den oppfattes annerledes av lyttere i dag som har helt andre musikalske referanser enn lytterne på 1600-tallet. På mange måter befinner Lislevand seg i et tolkningsspenn mellom barokken og vår samtid, der nok likevel barokken klinger mest igjennom.

Utgivelser (utvalg)

  • Johann Kapsberger: Libro quanto d´intavolatura de chitarone, med diverse medmusikanter (Naive, 1993)
  • Alfabeto, med Ensemble Kapsberger (Naive, 2001)
  • La belle homicide, luttmusikk fra 1600-tallet (Naive, 2003)
  • Vivaldi: Musica per mandolin e liuto, med Ensemble Kapsberger (Naive, 2007)
  • Scaramanzia, enseblemusikk fra 1600-tallet (Naive, 2015)
  • La Mascarada, musikk for lutt og barokkgitar av Robert de Visée og Francesco Corbetta (ECM, 2016)
  • Nuove Invenzioni, med Concerto Stella Matutina (Sony, 2018)

Utmerkelser

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Rolf Lislevand in Conversation with Randi Margrethe Eidså and Daniel Henry Øvrebø, i Views on Early Music as Representation, Cappelen Dam Akademisk, 2022.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg