Luftelektrisitet, atmosfærisk elektrisitet, viser seg ved at det i atmosfæren alltid er et elektrisk felt. Normalt er feltet rettet nedover, svarende til at Jorden er negativt ladd. Feltstyrken, spenningsfallet per m høydeforskjell, er meget variabel. Ved jordoverflaten er den i gjennomsnitt omkring 130 V/m. Den er større over land enn over hav, større om vinteren enn om sommeren, større i tørr luft enn i fuktig. I tordenvær kan den bli meget stor, flere tusen V/m, og kan da være rettet oppover istedenfor nedover.

Luftelektrisiteten ble først beskrevet omkring 1750, bl.a. av d'Alibard, som trakk gnister fra en lang, vertikal jernstang når et tordenvær nærmet seg. B. Franklin oppfant lynavlederen på grunnlag av lignende forsøk. For å måle feltstyrken bruker man nå en kollektor, f.eks. flamme- eller dråpekollektor, som forbindes ledende med et elektrometer.

Feltstyrken avtar med høyden og er ca. 25 V/m i 3 km høyde, og ca. 4 V/m i 10 km høyde. I denne høyden, dvs. i ionosfæren, er luftens ledningsevne mye større enn ved jordoverflaten. Ledningsevnen tiltar med høyden pga. ioniserende stråling som kommer inn fra verdensrommet og særlig blir absorbert i høye luftlag. I de høyeste luftlagene virker også kortbølget ultrafiolett stråling fra Solen. For å forklare det elektriske feltet ved jordoverflaten er det ikke tilstrekkelig å vise til at ledningsevnen er liten. Feltet kan bare oppstå fordi Jorden, som er en god leder, har et overskudd på negativ ladning. Feltstyrken svarer til at Jorden har en negativ ladning på 5,8 · 105 coulomb eller 3,7 · 1024 elementærladninger. Pga. feltet trekkes stadig negative ladninger oppover, og feltet kan bare opprettholdes om det samtidig tilføres jordkloden negativ ladning. Hvordan dette skjer er ikke helt klarlagt, men sannsynligvis besørges fornyelsen av ladningen vesentlig ved tordenværs-aktiviteten i atmosfæren. En del av strømmen kan skyldes at den delen av den kosmiske strålingen som når jordoverflaten, har et overskudd av negativt ladde partikler. En annen mulig forklaring er at vanndamp i høyere luftlag vesentlig kondenseres med negative ioner som kondensasjonskjerner, og at nedbøren derfor fører med seg negativ elektrisk ladning til Jorden. Se også lyn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.