Elektrometer, statisk voltmeter, instrument til måling av elektrisk spenning, hvor utslaget frembringes ved elektrostatisk tiltrekning mellom en fast og en bevegelig del. Elektrometeret ble opprinnelig utviklet fra elektroskopet.

I statiske voltmetre til teknisk bruk blir en bevegelig plate som er forbundet med en viser, tiltrukket av et fast platesett. For små målespenninger bruker man flere parallelle bevegelige plater, innbyrdes fast forbundet til samme akse og atskilt ved et fast platesett. Følsomheten for denne type elektrometere er fra noen få volt til omkring 100 kilovolt. Det bevegelige systemet og avstanden mellom platene må tilpasses det måleområde som skal benyttes, idet tiltrekningskreftene vokser med kvadratet av spenningen.

Til måling av meget små spenninger bruktes tidligere trådelektrometer og kvadrantelektrometer. Trådelektrometeret brukes fortsatt i dosimetere for radioaktiv stråling. Det består av en tynn ledende tråd opphengt midt mellom to plater med forskjellig spenning. (Se dosemeter.) For øvrig brukes nå stort sett elektroniske instrumenter for å måle små spenninger. Til måling av høye statiske spenninger, eller egentlig til måling av et sterkt elektrisk felt omkring en elektrode, kan brukes et roterende elektrometer. En vifteformet plate med f.eks. fire sektorer roterer bak en annen plate med tilsvarende utskjæringer. Den forreste platen kan enten være koblet til jord eller til den spenningsførende elektroden, og blir i dette tilfellet gjerne innfelt i denne. Den roterende platen er isolert, men står over en slepekontakt i forbindelse med en forsterker. Ved rotasjonen blir viftebladet avvekslende ladet og utladet, og forsterkeren får tilført en vekselspenning som etter forsterkningen kan måles med et vanlig milliamperemeter. Jfr. kapillar-elektrometer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.