Norge i rødt, hvitt og blått

«Norge i rødt, hvitt og blått» synges som regel på Grunnlovsdagen 17. mai. Her 17. mai på Karl Johansgate i Oslo, 2011. Slottet i bakgrunnen.
17. mai av /VG/NTB Scanpix. Begrenset gjenbruk

Norge i rødt, hvitt og blått, sang fra okkupasjonstiden (1941), skrevet av Finn Valdemar Johan Bø, Arild Feldborg og Bias Bernhoft. Melodien er en marsj komponert av den svenske komponisten Lars-Erik Larsson, opprinnelig som Obligationsmarschen, med tekst av Alf Henrikson.

Marsjen kom etterhvert til Norge og ble forvandlet til en revyvise med tittelen Det skal lyse igjen over byen. Teksten var nærmest identisk med dagens versjon av Norge i rødt, hvitt og blått, med unntak av tittelen og det tredje verset. Visen var planlagt som avslutningsnummer på revyen Fra tid til annenChat Noir. Visen skulle, ifølge programheftet, framføres av revyartisten Synnøve Gleditsch sammen med hele ensemblet. Det ble det likevel ikke noe av.

Sensur

Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Det skjedde til tross for at revynummeret var, slik praksis var, oversendt Teaterdirektoratet i forkant av revyen - og godkjent. Den enorme begeistringen for Det skal lyse igjen over byen som ble vakt på generalprøven, skal ha vært årsaken til at direktoratet til slutt forbød revynummeret.

Heller ikke resten av revyen forløp som normalt. På premieredagen 21. mai 1941 ble forestillingen stoppet som følge av streik ved alle landets teater. Aksjonen var et svar på Nasjonal Samlings stadige innstramming av ytringsfriheten. Leif Juster, skuespiller ved Chat Noir på den tid, var en av flere teater-tillitsmenn som ble satt i fengsel. Med trussel om dødsstraff for de involverte, ble streiken avblåst etter fem uker.

Ny premieredato for revyen var 16. juli 1941. Revyen, også kjent som Trangviksrevyen, gikk av stabelen som planlagt, men uten finalenummeret Det skal lyse igjen over byen. I stedet fortsatte visen å leve sitt eget liv, nå som illegalt flygeblad, blant annet under titler som Flagget vårt og Rødt, hvitt og blått.

I revyen «Det smaker av fugl»i 1945

Under fredsjubelen i mai 1945 dukket sangen opp igjen, i revyen Det smaker av fugl. I et av numrene kom den legendariske revyartisten Lalla Carlsen på scenen, kledd i rødt, hvitt og blått, og sang den versjonen som er kjent i dag. I denne framføringen var ikke visen lenger et fordekt fredshåp, men en rungende fredshyllest, og nummeret ble svært godt mottatt av publikum. Det tredje verset var skrevet om og visen hadde fått sin endelige tittel: Norge i rødt, hvitt og blått. En innspilling av revynummeret ble gjort i desember 1945 og siden utgitt på plate.

Lenge sto revyforfatter Finn Bø alene som opphavsmann til visen. I senere tid er hele forfatter-kollegiet bak Chat Noir-revyen Fra tid til annen tilkjent æren for teksten: Bias Bernhoft, Arild Feldborg og Finn Bø. I programheftet Fra tid til annen står alle tre kollektivt oppført som forfattere.

I 1963 fikk sangeren Jens Book Jenssen stor suksess med sin versjon av Norge i rødt, hvitt og blått.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg