Norge i rødt, hvitt og blått

17. mai
Norge i rødt, hvitt og blått synges som regel på Grunnlovsdagen 17. mai. Her fra Karl Johans gate i Oslo med Slottet i bakgrunnen 17. mai 2011.
17. mai
Av /VG/NTB Scanpix.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Norge i rødt, hvitt og blått er en populær patriotisk sang i Norge som brukes mye under feiringen av 17. mai. Sangen er fra okkupasjonsårene 1940–1945, med tekst av Finn Bø, Arild Feldborg og Bias Bernhoft. Melodien er skrevet av den svenske komponisten Lars-Erik Larsson, opprinnelig som musikk til en en svensk reklamefilm.

Sangen som senere skulle bli kjent som Norge i rødt hvitt og blått ble framført av sangeren og skuespilleren Lalla Carlsen på Chat Noir i Oslo 7. mai 1945, kun timer etter at Tysklands kapitulasjon var blitt kringkastet i radio fra London, i revyen Det smaker av fugl. Hun var iført hvit kjole med røde og blå bånd. Sangen sto ikke i det offisielle programmet. Framføringen var Chat Noirs markering av at freden endelig var kommet, og mottakelsen var enorm.

Det var lenge en utbredt forståelse at en revyvise med tittelen «Det skal lyse over by´n igjen» var forløperen til «Norge i rødt, hvitt og blått», men lydopptak som ble funnet i 2022 viste at dette ikke stemmer.

Historie

Dagene etter Lalla Carlens framføring holdt Chat Noir stengt «på grunn av glede». Da Chat Noir og revyen Det smaker av fugl, nå med undertittel «Med nye innlegg», gjenåpnet den 12. mai, sto sangen «Rødt, hvitt og blått» i det offisielle programmet med følgende undertekst: « Skrevet av Finn Bø 10. august 1941 og strøket av sensuren samme dag». Avisanmelderene gjenga informasjonen fra programheftet, Dagbladet skrev: «Chat Noir har allerede brutt ut av sensurens tvangstrøye. På forestillingen lørdag kveld møtte publikum en revy som var saltet og pepret og frigjort fra først til sist, og folk fikk det høvet de så lenge hadde ventet på til å gi sine følelser luft. Lalla Carlsen høstet endeløst bifall med ‘Rødt, hvitt og blått’, som ble skrevet av Finn Bø i 1941 og siden har vært en av yndlingssangene på Grini.» I Morgenposten fortalte Chat Noirs direktør Haakon Johansen at «Lalla Carlsen kommer sterkt med Finn Bøs vise som ble forbudt i 1941».

Med dette festet det seg en forståelse av at det var Finn Bøs vise, at den var skrevet i august 1941, og at den umiddelbart var blitt strøket av det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten.

Men teksten var ikke skrevet av Finn Bø alene, og heller ikke skrevet, og strøket av sensuren i 1941. Trolig hadde Chat Noir uforvarende, eller med viten og vilje, forvekslet sangen med et annet nummer fra revyen som gikk sensommeren 1941. I denne revyen, Fra tid til annen, hadde nemlig Synnøve Gleditsch en sang med tittelen «Det skal lyse over by’n igjen». Denne hadde hun fått tilsendt fra Finn Bø. Ektemannen Henry Gleditsch, teatersjef ved Trøndelag Teater, hadde sett på den og sagt «den kommer aldri gjennom sensuren». Gleditsch hadde allerede stiftet bekjentskap med sensurmyndighetene, og han fikk rett, sangen ble strøket av sensuren etter generalprøven.

I 2022 ble det gjenfunnet et lydopptak av «Det skal lyse over by´n igjen». Tematisk har teksten noen fellestrekk med det siste originale verset i «Norge i rødt, hvitt og blått», men det er ikke den samme sangen, og kan heller ikke sies å ha vært en forløper til denne slik man i alle år etter krigen hadde gått ut ifra.

Tidspunktet for tilblivelsen av «Norge i rødt, hvitt og blått» er uklar. Som en kommentar til at en annen vise, «En deilig dag», ble strøket av sensuren i mars 1943, skrev Finn Bø i 1945: «At sangen ‘Rødt, hvitt og blått’ etter dette ble forbudt, kunne ikke forbause noen. Hadde den kommet så langt som til en generalprøve med fullt hus, hadde sikkert Chat Noirs dager vært talt.» Året etter kom Finn Bø med en ny datering, i boken Jeg tar meg den frihet skriver han at sangen «ble skrevet i 1942 og sirkulerte underjordisk helt til frigjøringen». Her nevner han ingenting om at den var blitt forelagt sensuren. I 1942 ville ikke bare teksten ha skapt problemer, også den svenske melodien ville ha blitt stoppet. Fra sommeren 1942 var svensk musikk forbudt fremført. Arild Feldborg på sin side har i intervjuer i NRK nevnt både 1942 og vinteren 1943 som tilblivelsespunkt. Ifølge Arild Feldborg var det Finn Bø som hadde hørt den svenske melodien og som hadde ideen til sangen.

Trolig var sangen aldri ment for offentlig oppføring, men spredd illegalt både rundt om i Norge og i Sverige. I noen illegale versjoner er tittelen «Flagget vårt», og i Sverige gikk sangen blant annet under tittelen «Flagget». «Norge i rødt, hvitt og blått» var imidlertid som Dagbladet påpekte en av de mest kjente sangene blant fangene i den tyske fangeleiren Grini.

I tidsskriftet Hört och sett, radio och television 1925–1974 hevdes det at sangen i all hemmelighet ble innspilt på 78-plate av norske flyktninger i kjelleren på Radiohuset i Stockholm. Platen ble så sendt med fly til London, der den ble spilt i BBCs norske sendinger. Det kan forklare den store utbredelsen sangen fikk i Norge under krigen. Her gikk den sin seiersgang, og etter krigen gjorde selvfølgelig påstanden om at sangen var blitt «sensurert» sitt til at den ble enda mer populær.

I fredsversjonen fra mai 1945 er det siste illegale verset byttet ut med et nytt vers. Arild Feldborg hadde flyktet til Sverige i 1943, så det nye verset var det Finn Bø som sto for. Det originale illegale 3. verset går som følgende:

Til ære for hver optimist

vi tenner gledens bluss til sist med håpets lille gnist.

Det flammer som et drømmesyn.

Det blinker som av tusen lyn på himlen over by’n.

Det stiger av mørket et eventyrslott,

et fata morgana i rødt og hvitt og blått.

Som et regnbuens tegn over skyen

skal det engang i fremtiden stå.

Det skal lyse igjen over byen

i det røde og hvite og blå.

Det skal spres ifra gaten og torget

over landet som nordmenn har fått.

Vi skal engang få se gamle Norge

når det flammer i rødt, hvitt og blått

I dette verset forekommer linjen «Det skal lyse igjen over byen», og muligens gjorde dette sitt til at man etter krigen antok at visen var mer eller mindre identisk med «Det skal lyse over by´n igjen». Første vers og refreng av «Det skal lyse over by’n igjen» fra 1941 går slik:

Hele byen må passe på

alle ting skal mørklegges nå

unntatt kaffen, den er stadig grå.

Jeg skal si det går i en fart,

brødet det blir mer og mer svart.

Selv melkeflasker er blitt mørklagt nå!

Hele verden er blitt snudd opp og ned,

men bare vent en stund så får de se:

Det skal lyse over by’n igjen

på Drammensveien og Karl Johan

og ofte under skyen igjen

i Globoid og Sorte Mand.

Vi skal se det gamle syn igjen

fra Holmenkollen og Ekeberg

Det skal lyse over by’n igjen,

i nord og sør som engang før.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Vollestad, Per: De sang for livet. Om norsk motstandskamp og forbudte sanger under annen verdenskrig. Kagge, 2022

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg