snurrevad

Av /Fiskeridirektoratet.
Fiske med snurrevad
Av .

Artikkelstart

Snurrevad er et fiskeredskap som består av bunnslepenot med to vinger og stor pose på midten.

Bruk

Setting skjer ved at et langt tau først kjøres ut i en bue fra en bøye, deretter settes den første vingen, så notposen og den neste vingen før et nytt tau settes ut i en bue tilbake til bøya. Bøya og tauet tas så ombord og fartøyet starter å hale inn tauene parallelt. Når tauene synker og etter hvert trekkes sammen skremmes fisken inn mot midten og blir fanget i notposen. Etter at tauene og vingene har gått sammen, slepes så nota over bunnen fram mot fartøyet. Redskapen har fellestrekk med trål og ble tidligere også omtalt som rundfisktrål, men det brukes ikke tråldører for å holde nota åpen i snurrevadfiske. En snurrevad vil derfor bare fiske inntil nota klapper sammen.

Historikk

Snurrevad er en dansk oppfinnelse og ble der ofte brukt til fiske særlig etter rødspette og annen flatfisk. I snurrevadfisket skilles det mellom dansk og skotsk snurrevad. I dansk snurrevad, settes et anker sammen med bøya og fartøyet ligger i ro for anker mens tau og not hales inn. Hvor fort tauene går sammen og hvor fort nota beveger seg over bunnen avhenger av hvor fort fartøyet haler. I Norge drives hovedsakelig snurrevad etter skotsk prinsipp, der fartøyet benytter motorkraft til å gå tauene sammen og tildels også til å slepe nota over bunnen. Snurrevad brukes i Norge blant annet i fiske etter flyndrefisker, torsk og hyse.

Snurrevad ble utviklet for fiske med små båter på relativt grunt vann og gjerne grunnere enn 100 meters dybde, og der bunnen var godt egnet. Med økende fartøystørrelser, kraftigere motorer og vinsjer benyttes snurrevad også på dypere vann i dag. Dansk snurrevad ble tidlig tatt i bruk på Skagerrakkysten. I mellom- og etterkrigstida ble det gjennomført forsøk med skotsk snurrevad under skreifisket og fra 1970-årene ble snurrevad et stadig viktigere fiskeredskap i kystflåtens torske – og hysefiske.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Karlsen, L. (1997). Redskapslære og fangstteknologi. Landbruksforlaget
  • Lilleng, D., G.Langedal og A. Drivenes. 2010. Redskapstyper mm. Fiskeridirektoratet.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg