Lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) regulerer uttak av de marine ressurser i Norge. Reguleringen etter havressurslova forankres i ressursforvaltningshensyn, og innenfor de fastsatte totalkvotene. Loven danner et vidtrekkende hjemmelsgrunnlag for departementet til å regulere uttak av de marine ressursene gjennom nasjonale kvoter, gruppekvoter, distriktskvoter og fartøykvoter. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet, samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene, jf. havressurslova § 1.

Havressurslova bygger på et forvaltningsprinsipp. Dette innebærer at all høsting av levende marine ressurser er tillatt med mindre det er forbudt, jf. havressurslova § 7. Bestemmelsen angir videre grunnleggende hensyn som skal vektlegges i forvaltningen av de marine ressursene. Dette er blant annet føre-var prinsippet og prinsippet om økosystembasert tilnærming. Det skal videre være tilstrekkelig kontroll med uttak av marine ressurser, og en formålstjenlig fordeling av ressursene, som også kan medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Et annet viktig hensyn som skal vektlegges er at forvaltningstiltak skal bidra til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, her den sjøsamiske kulturen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.