Lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) regulerer uttak av de marine ressurser i Norge. Reguleringen etter havressurslova forankres i ressursforvaltningshensyn, og innenfor de fastsatte totalkvotene. Loven danner et vidtrekkende hjemmelsgrunnlag for departementet til å regulere uttak av de marine ressursene gjennom nasjonale kvoter, gruppekvoter, distriktskvoter og fartøykvoter. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet, samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene, jf. havressurslova § 1.

Havressurslova bygger på et forvaltningsprinsipp. Dette innebærer at all høsting av levende marine ressurser er tillatt med mindre det er forbudt, jf. havressurslova § 7. Bestemmelsen angir videre grunnleggende hensyn som skal vektlegges i forvaltningen av de marine ressursene. Dette er blant annet føre-var prinsippet og prinsippet om økosystembasert tilnærming. Det skal videre være tilstrekkelig kontroll med uttak av marine ressurser, og en formålstjenlig fordeling av ressursene, som også kan medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Et annet viktig hensyn som skal vektlegges er at forvaltningstiltak skal bidra til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur, her den sjøsamiske kulturen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.