Linje er en eldre norsk lengdeenhet som har en internasjonal opprinnelse. Enheten er også omtalt som strå og regnes normalt å utgjøre en tolvtedels tomme. Et ofte benyttet symbol for linje var ‴ (trippelt primtegn) for å skille det fra symbolet for tomme som var ″ (dobbelt primtegn).
Enheten linje var i bruk på 1600- og 1700-tallet, der enhetsverdien var delvis ¹⁄₁₂ og delvis ⅒ tomme, i en tid da tomme var basert på sjællandsk alen. Linje ble offisielt tatt i bruk som målenhet ved loven av 28. juli 1824 og fastsatt til:
- 1 linje = ¹⁄₁₂ tomme
Omregnet til dagens målenheter:
- Etter 1824: 1 linje = 2,179 millimeter (mm)
- Etter 1959: 1 linje = 2,117 millimeter
Kommentarer (5)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Med mindre jeg tar fryktelig feil, er benevnelsen «akuttegn» kategorisk feil. Akutt- og gravistegnene er aksenter (den tredje aksenten i normal bruk i norsk tegnsetting er cirkumfleksen, og man har i tillegg trema, cedille, tilde, med mange flere). Felici er tydelig (The Complete Manual of Typography, andre utgave, Adobe Press, 2012: 210): «Primes (′ ″) are used to indicate measurements […]. When inspecting the contents of a font, don’t confuse these with single and double acute accents (´ ˝).» Det finnes fire primtegn (jeg har ikke greid å finne det norske navnet for denne gruppa med tegn): Enkel (ganske enkelt «prim»?), dobbel («sekund»?), ters (bekreftet) og firdobbel («kvart»), og disse blir (og ble) brukt til å indikere fot/minutt/punkt (typografisk), tomme/sekund, linje og skruppel. Det øvrige navnet på «‴» som ters, finner man i bl.a. Åke Hallberg: Typografi (Universitetsforlaget 1969: 215)); ut fra det vil jeg anta at de gamle typografene kalte «⁗» for kvart. I Harald Clausens Boktekniske ord og uttrykk (Cammermeyers boghandel, 1944: 55) ser man at «′», «″» og «‴» også ble brukt om henholdsvis meter, centimeter og millimeter. Aksenter er diakritiske tegn som brukes på bokstaver. En akutt og en grav aksent er en skarpt skrånet strek, oftest ikke mer enn 45° og brukes under normale omstendigheter over en bokstav (ett unntak er kode). De fire primtegnene derimot, står langt stumpere mot grunnlinja og er selvstendige symboler på linje med «%» og «§»; de representerer altså ord i seg selv. Robert Bringhurst (The Elements of Typographic Style, fjerde utgave (v. 4.3), Hartley & Marks, 2019: 330) skriver at «Single and double primes should not be confused with apostrophes, dumb quotes or genuine quotation marks, though in some faces (frakturs especially) these glyphs may all have a similar shape and a pleasant slope.» Videre skriver han om den doble (s. 321): «Not to be confused with quotation marks, the double acute, nor with dumb quotes.» Prim er U+2032, dobbel prim («sekund»?) er U+2033, ters er U+2034 og kvart (?) er U+2037.
svarte Knut Hofstad
Ja, du har nok rett. Jeg kan heller ikke finne noe norsk ord for «prime symbol» (har sjekket Bokmålsordboka, Tanums og NAOB). Sverige bruker «primtecken» og dubbelprimtecken. Det er nærliggende å foreslå på norsk: primtegn, dobbelt primtegn, trippelt primtegn og kvadrupelt primtegn. Dette krever en nærmere avklaring som jeg skal følge opp. Takk for innsendt kommentar!
svarte Tor-Ivar Krogsæter
Merk at «ters» for trippelt primtegn er bekreftet jf. kildene over: både Åke Hallberg og den da eldre Harald Clausen bruker benevnelsen, og det med 25 års mellomrom; begge bøkene er tilgjengelige via NB. Siden ters tilsvarer tertius/-a/um, gir det mening at man kan ha kalt symbolet kvart (quārtus/-a/-um). Ordet prim(tegn) er jo da naturligvis av prīmus/-a/-um, og sekund av secundus/-a/-um. I musikk bruker man vitterlig prim, sekund, ters, kvart, kvint, etc.
svarte Knut Hofstad
Søk på Google gir mange treff på primtegn, for eks. https://nb.glosbe.com/nb/nb
https://wp-da.wikideck.com/ (valgt dansk oversettelse er ofte førende for norsk oversettelse)
https://no.wikipedia.org
https://cannedman.blogspot.com/
https://matematikk.net/matteprat/viewtopic.
Vi får kanskje høre hva språkrådet foreslår.
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Rettelse til det siste: U+2057 for ⁗. De speilvendte (‵, ‶, ‷) har U+2035–2037.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.