levitasjon – teknikk – Store norske leksikon

Levitasjon er en teknikk for å holde et objekt i en stabil, svevende posisjon uten bruk av mekaniske hjelpemidler.

I et tyngdefelt, som på Jorden, frembringes levitasjon ved å sørge for en kraft som motvirker tyngdekraften. Kraften må tilpasses slik at objektet verken faller ned eller skyves oppover. Dette oppnås ved la kraften ha en negativ gradient slik at den er selvregulerende, men i prinsippet kan kraften også reguleres aktivt slik at objektet holdes i samme posisjon.

Kraften som blir tatt i bruk kan være direktevirkende, slik som magnetisk eller elektrostatisk kraft eller det kan være en reaktiv kraft, for eksempel som en reaksjon på et optisk eller akustisk fenomen. Objekter som flyter på overflaten av en væske regnes ikke å være en form for levitasjon. Oppdrift fra vinger eller propeller som for eksempel holder insekter eller helikoptre i en stabil posisjon, blir heller ikke ansett som levitasjon da dette er objekter som sørger for sin egen anti-gravitasjonskraft.

Former for levitasjon

Det finnes en rekke ulike former for levitasjon. Mest kjent er magnetisk levitasjon, det vil si levitasjon ved hjelp av magnetisme. Ved å plassere objekter som er laget av et magnetisk materiale i et magnetfelt, kan de holdes flytende. Stoffer som ikke er magnetiske kan bli utstyrt med eller omslutte et magnetisk materiale. Dette fenomenet blir ofte brukt for demonstrasjonsformål, men det kan også ha praktisk anvendelse. For eksempel kan et rullelager erstattes med et magnetlager som gjør det mulig å skille mekaniske deler fra hverandre uten fysisk kontakt (se lager – maskindel). Innenfor transport er den mest kjente anvendelsen av magnetisk levitasjon magnetbane som også kalles for magnetsvevebane.

Et utvalg andre former for levitasjon:

Elektrostatisk levitasjon. Et elektrisk felt kan brukes til å levitere et ladet objekt.
Aerodynamisk levitasjon. I en strøm av gass som ledes mot objektet blir objektet utsatt for en kraft som holder den flytende på gass-strømmen. Dette demonstreres ofte med en lett bordtennis-ball, men med et tilstrekkelig pådrag kan også tyngre objekter holdes flytende.
Akustisk levitasjon. Her brukes trykket fra akustisk stråling fra en intens lydkilde til å frembringe levitasjon. For å unngå sjenerende høy lyd brukes ofte frekvenser som ligger over det hørbare området.
Optisk levitasjon. Lysstråler består av fotoner, og disse har en bevegelsesmengde. Det innebærer at en lysstråle som rettes mot et objekt vil utøve et trykk mot objektet. Hvis strålen har en tilstrekkelig høy intensitet, kan for eksempel en fokusert laserstråle balansere tyngdekraften som virker på objektet, og dermed frembringe en levitasjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Teknologi

Knut A. Rosvold