Leplanting, lebelte, vinddempende belte av trær eller busker som verner plantene mot vindslit og uttørking, hindrer snødrev, sand- og jordflukt, hever temperaturen i jord og luft, og gjør landskapet vakrere.

I daler og lier kan leplanting hindre kaldluft-sig langs bakken. Ulemper ved leplanting er skyggevirkning og nærings- og vannopptak fra jorden. Vindbremsingen er best med 40–50 % åpninger; tettheten bør være størst nærmest bakken. Er skjermen tett, blir det vindvirvler omkring. Én trerekke er ofte nok, men i særlig værharde strøk plantes flere rekker til innbyrdes beskyttelse, eventuelt en lav buskrekke i tillegg til en trerekke. Over et større område er flere, smale leplantinger bedre enn få og bredere. Lengden av en leplanting bør være minst 10 ganger høyden. Virkningen kan spores i avstand helt opptil 40 ganger lehøyden; tydelig er den inntil 25 ganger høyden. I danske forsøk har leplantinger gitt opptil 10 % avlingsøkning. Ved f.eks. fruktdyrking kan leplanting være en betingelse. Både bartrær og løvtrær brukes; hos oss helst norske, men også utenlandske slag. Løvtrær vokser fort og tar minst plass, men har dårlig virkning om vinteren.

En særegen form er det når man enkelte steder i Danmark (på sandjord) sår høstrug bare for å hindre sandflukt om vinteren; rugen pløyes ned om våren. I andre land finnes også eksempler på at kravfulle, småvokste planteslag dyrkes i rader avvekslende med større og mer robuste vekster, som også gir avling.

I stedet for leplanting kan det brukes vindskjermer av tre eller plast. Enkelte steder i Nord-Gudbrandsdalen brukes fra gammelt av lave skigarder med 8–16 m avstand på jordene; en del av dem er erstattet med leplanting. I Norge har man flere eksempler på systematisk leplanting som omfatter fra en del av en kommune (f.eks. en enkelt øy) til flere kommuner i fellesskap.

Om beplantning for å dempe trafikkstøy, se støyskjerm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.