epidermis (zoologi)

Hos leddyrene, for eksempel krepsdyr og insekter, er epidermis dekket av et hudhylster, også kalt kutikula. Den ytre overflaten av cellene i epidermis skiller da ut et fast beskyttende lag. Kutikula er bygget opp av kitin, og tjener som skjelett på utsiden av kroppen (eksoskjelett).

Innerst mot lærhuden, corium eller dermis, ligger grolaget, stratum germinativum, eller stratum basale, der cellene (basalcellene), som er bløte kubiske eller sylindriske og henger sammen ved fine broer, stadig formerer seg ved deling. Celler skyves utover, og på sin vei mot overflaten gjennomgår de en forhorningsprosess hvor de blir impregnert av keratin og blir tørrere.

Det ytterste laget av epidermis, hornlaget, stratum corneum, består av døde, skjellformede, forhornede celler som danner et vannavstøtende lag som beskytter organismen. Etterhvert som cellene slites bort, erstattes de gradvis innenfra av nye epitelceller. Hornlaget varierer i tykkelse med den slitasje huden er utsatt for. Træler og liktorner utgjør fortykkelser av hornlaget, og er ufølsomt.

Epidermis har ingen blodårer, og ernæringen skjer fra lærhuden.

Innerst i epidermis ligger også melanocytter som produserer melanin (også kjent som fargekorn) som gir huden hos mennesker dens farge.

Fra epidermis er det videre utviklet en rekke nye strukturer slik som:

• hår
• fjær
• negler
• klør
• svette-, melke- og talgkjertler