epidermis - zoologi

Epidermis er det øvre laget av huden (overhuden), altså et dekke av epitelceller som kler kroppsoverflaten hos dyr.

Faktaboks

Uttale
epidˈermis

Virvelløse dyr

Hos både fullt utviklede virvelløse dyr og deres larveformer er epidermis nesten alltid i ett lag, og kan være forsynt med flimmerhår.

Leddyr

Hos leddyrene, for eksempel krepsdyr og insekter, er epidermis dekket av en hudhylster, eller kutikula. Det er den ytre overflaten av cellene som utskiller et fast beskyttende lag. Kutikula er bygget opp av kitin, og tjener som skjelett. Også lansettfisker har enlaget epidermis.

Virveldyr

Virveldyr har flerlaget epidermis, hvor minst to sjikt kan skjelnes.

Innerst mot lærhuden, corium eller dermis, ligger grolaget, stratum germinativum, eller stratum basale, der cellene (basalcellene), som er bløte kubiske eller sylindriske og henger sammen ved fine broer, stadig formerer seg ved deling. Celler skyves utover, og på sin vei mot overflaten gjennomgår de en forhorningsprosess og blir tørrere.

Det ytterste laget av epidermis, hornlaget, stratum corneum, består av døde, skjellformede, forhornede celler som etter hvert slites bort, men erstattes innenfra. Hornlaget varierer i tykkelse med den slitasje huden er utsatt for. Treller og liktorner utgjør fortykkelser av hornlaget, som er ufølsomt.

Epidermis har ingen blodårer, og ernæringen skjer fra lærhuden.

Hudfargen hos mennesker skyldes fargekorn i cellene i de dype deler av grolaget. Hår, fjær, negler, klør, svette-, melke- og talgkjertler er utviklet fra epidermis.

Epidermis dannes fra ektodermen etter at denne har avgitt materiale til blant annet nervesystemet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg