Epidermis er det ytterste laget av celler på kroppen til mennesker og andre dyr. Epidermis danner det øvre laget av huden (overhuden), altså et dekke av epitelceller som kler kroppsoverflaten.
Innen botanikk betegner epidermis hudvevet.
Hos både fullt utviklede virvelløse dyr og deres larveformer er epidermis nesten alltid bare ett cellelag, og kan være forsynt med flimmerhår. I tillegg kan epidermis hos virvelløse dyr være dekket av en ugjennomtrengelig kutikula (et beskyttende lag).
I tillegg til leddyrene har også lansettfisker enlaget epidermis.
Hos virveldyr er epidermis flerlaget, hvor minst to sjikt kan skilles fra hverandre.
Innerst mot lærhuden, corium eller dermis, ligger grolaget, stratum germinativum, eller stratum basale, der cellene (basalcellene), som er bløte kubiske eller sylindriske og henger sammen ved fine broer, stadig formerer seg ved deling. Celler skyves utover, og på sin vei mot overflaten gjennomgår de en forhorningsprosess hvor de blir impregnert av keratin og blir tørrere.
Det ytterste laget av epidermis, hornlaget, stratum corneum, består av døde, skjellformede, forhornede celler som danner et vannavstøtende lag som beskytter organismen. Etterhvert som cellene slites bort, erstattes de gradvis innenfra av nye epitelceller. Hornlaget varierer i tykkelse med den slitasje huden er utsatt for. Træler og liktorner utgjør fortykkelser av hornlaget, og er ufølsomt.
Epidermis har ingen blodårer, og ernæringen skjer fra lærhuden.
Innerst i epidermis ligger også melanocytter som produserer melanin (også kjent som fargekorn) som gir huden hos mennesker dens farge.
Fra epidermis er det videre utviklet en rekke nye strukturer slik som:
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.