flomskred

Flomskred. Oversiktsbilde fra Skrednes i Balestrand.
Flomskred
Av /NVE.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
En flomskredvifte like ovenfor Trollstigen, Møre og Romsdal. Skaret i fjellveggen i bakkant er skredløpet som fører løsmassene ned til viftas rotpunkt der massene spres ut i en vifteform. Lite vegetasjon i avsetningene tyder på at skredvifta fremdels er aktiv.
Flomskredvifte
Lisens: CC BY SA 3.0

Flomskred er løsmasseskred med et så stort vanninnhold at løsmassene begynner å flyte omtrent som en bekk eller elv. Slike skred utløses oftest i forbindelse med kraftig nedbør eller snøsmelting.

Årsaker

Flomskred forekommer i bratt terreng med et relativt tykt løsmassedekke. Skredene utløses ved hurtig økning av poretrykket, som reduserer løsmassenes stabilitet og gjør løsmassene flytende. Skredene kan også utløses ved at flomstore bekker og elver tilføres store mengder løsmasser ved erosjon eller ved jordskred som raser ut i bekke- eller elveløpet.

Fordi rask tilførsel av vann er en viktig faktor for utløsning av skred, utløses de som oftest i forbindelse med kraftig nedbør og/eller snøsmelting. Menneskelige inngrep kan også føre til skred, dersom disse medfører vannakkumulasjon på nye steder eller om vegetasjon, som har en stabiliserende effekt på løsmassene blir fjernet. Skredene utløses vanligvis langs skar og andre terrengformasjoner i bratte skråninger der rennende vann akkumuleres.

Typer

Det kan være nyttig å skille mellom tyntflytende og tyktflytende flomskred, altså å dele inn flomskred etter deres viskositet. Den tyktflytende typen kan kalles grov massestrøm (på engelsk «high viscosity debris flow»). Ofte brukes uttrykket grov massestrøm likevel bare som synonym for flomskred.

Flomskredets viskositet avhenger av vann/løsmasse-forholdet og hvilke typer løsmasser skredet består av.

Tyntflytende flomskred er ofte et resultat av at flomstore bekker og elver får en rask tilførsel av løsmasser. De tyktflytende flomskredene (grove massestrømmer) er i større grad er et resultat av at løsmasser har en rask tilførsel av vann.

Spor i terrenget

I den øverste delen av skredløpet dannes det tydelige erosjonsspor i løsmassene. Skredene avsetter løsmasser i en vifteform der skråningen blir mindre bratt. Viftenes utseende avhenger av skredenes viskositet, fordi dette påvirker skredenes utløpslengde og avsetningens sedimentologi.

De tyntflytende flomskredene vil i større grad være styrt av topografien langs skredløpet, som fører til kanalisering av strømmen. Når helningen avtar mister strømmene fart og løsmassene avsettes i langstrakte tunger med langsgående levéer. Levéene dannes ved at de groveste partiklene konsentreres i fronten og skyves til siden av de raskere, finere sedimentene lenger bak i strømmen.

Med tiden vil gjentatte skred føre til at avsetningene fra ulike skredhendelser danner en vifteform i utløpssonen. De tyntflytende flomskredene flyter raskere og har større utløpslengde. Dette fører til at skredviftene får en lavere gradient enn viftene som domineres av de mer tyktflytende flomskredene. Avsetningene fra tyktflytende flomskred danner kortere og bredere tungeformer, og strømmens høye viskositet gjør at store steinblokker kan flyte øverst i strømmen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Skred – Skredfare og sikringstiltak av NGI (2014)
  • Skredulykker i Norge av Astor Furseth (2006)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg