løkurt

Planten blir 20–100 centimeter høy og har opprett stengel. Bladene er tynne og hjerteformede. Blomstene er små og hvite. Frukten er lange skulper, dannet av fruktblad sammenvokst i kantene. Hele planta har en sterk løklukt.

Løkurt vokser på god jord på steinete steder og i småkratt, og er et svært vanlig ugrass i hager og parker. I Norge er den vanlig i kyststrøk fra Oslo til Nordland. Den blomstrer i mai-juni.

Alle plantedelene til løkurt er spiselige. Den har en karakteristisk lukt av løk og hvitløk, og smaker litt sennepsaktig og bittert. Den er mildest før blomstring.

I Danmark og Tyskland er det funnet spor av løkurtfrø i forkullede matrester som er mer enn seks tusen år gamle, altså omtrent ved overgangen mellom jeger- og sankersamfunnet og jordbrukssamfunnet. Kjemiske tester har vist at matrestene er fra kjøtt og fisk. Løkurtfrø har ingen nevneverdig næringsverdi, så arkeologene antar at de ble tilsatt for smakens skyld. Dette er foreløpig det eldste funnet av krydder i Europa.

• løkurtslekta
• korsblomstfamilien