Kuldetoleranse er dyrs evne til å tåle kulde.
Evnen til å overleve lange perioder ved lave temperaturer er en viktig del av mange arters kuldetoleranse. Det gjelder både over og under frysepunktet. Arter som ikke tåler dette, dør ved nedkjøling.
For mange arter er de viktig at temperaturen ikke er for lav for deres livssyklus om sommeren, da dette kan begrense deres utbredelse. I havet lever mange arter av dyr konstant ved temperaturer nær 0°C.
Jevnvarme dyr, som fugl og pattedyr, tilpasser seg kulde ved hjelp av
Vekselvarme/kaldblodige virveldyr (krypdyr, amfibier og fisk) holder ikke konstant kroppstemperatur, men temperaturen svinger med temperaturen til omgivelsene. Derfor må disse dyrene fungere over et mye bredere spektrum av kroppstemperatur enn de jevnvarme dyrene.
Hastigheten på livsprosessene er avhengig av temperaturen, og vekselvarme dyr fungerer ikke like effektivt som jevnvarme. På den annen side slipper de å bruke energi for å holde konstant kroppstemperatur. Som eksempel trenger et vekselvarmt dyr bare 5–10% av den energien (næringsmengden) som et jevnvarmt dyr av samme størrelse behøver for å holde livsprosessene i gang.
Mange vekselvarme dyr oppsøker soleksponerte steder for å varme opp kroppen, spesielt om morgenen. For fisk og vannlevende amfibier og reptiler vi imidlertid ikke dette være et alternativ.
I kalde perioder er de fleste vekselvarme dyr lite aktive og mange arter tilbringer vinteren i dvale på frostfrie steder. Et fåtall amfibiearter kan til og med overleve å fryse inn i is på samme måte som enkelte virvelløse dyr.
Blant insekter og andre virvelløse dyr på land, som for eksempel spretthaler, midd og edderkopper, forekommer to former for kuldetoleranse basert på fysiologiske egenskaper, frysetolerante og frysefølsomme.
Ved temperaturer under frysepunktet er noen arter frysetolerante. De kan overleve direkte isdannelse i kroppsvæsken når isen dannes mellom kroppens celler, men ikke hvis selve cellene fryser.
De fleste insekter er frysefølsomme, og tåler ikke isdannelse. De er avhengig av underkjøling for å overleve når kroppsvæskens temperatur synker under det egentlige frysepunkt. Mange arter tilbringer hele vinteren i underkjølt tilstand. Hos mange øker evnen til underkjøling når det dannes glyserol i kroppsvæsken, og ofte spesielle peptider. Det er også viktig at tarmen er tom, fordi tarminnholdet kan fryse. Mange arter overvintrer i stadier uten tarm, for eksempel eggstadiet.
Graden av underkjøling er ikke ubegrenset. Hvis temperaturen fortsetter å synke, inntreffer det plutselig en spontan frysing av kroppsvæsken. Den temperaturen kalles underkjølingspunktet, i motsetning til kroppsvæskens frysepunkt. Det er grensen for overlevelse hos frysefølsomme arter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.