Kuldetoleranse, evne til å tåle kulde hos dyr. Varmblodige dyr, som fugl og pattedyr, tilpasser seg kulde ved hjelp av isolasjon (fjær, pels), en kroppsform som gir lavt varmetap, dvs. minst mulig overflate i forhold til volum, som oppnås med lite utstikkende lemmer og ører, og stor og rund kropp (sammenlign polarrev og ørkenrev) og sammenstiming av individer for å holde varmen.

Blant insekter og andre virvelløse dyr på land, som f. eks. spretthaler, midd og edderkopper, forekommer to former for kuldetoleranse basert på fysiologiske egenskaper. Ved temperaturer under frysepunktet er noen arter frysetolerante. De kan overleve direkte isdannelse i kroppsvæsken når isen dannes mellom kroppens celler, men ikke hvis selve cellene fryser.

De fleste insekter er frysefølsomme, og tåler ikke isdannelse. De er avhengig av underkjøling for å overleve når kroppsvæskens temperatur synker under det egentlige frysepunkt. Mange arter tilbringer hele vinteren i underkjølt tilstand. Hos mange øker evnen til underkjøling når det dannes glyserol i kroppsvæsken, og ofte spesielle peptider. Det er også viktig at tarmen er tom, fordi det kan inntreffe frysing i tarminnholdet. Mange arter overvintrer i stadier uten tarm, f.eks. eggstadiet.

Graden av underkjøling er ikke ubegrenset. Hvis temperaturen fortsetter å synke, inntreffer det plutselig en spontan frysing av kroppsvæsken. Den temperaturen kalles underkjølingspunktet, i motsetning til kroppsvæskens frysepunkt. Det er grensen for overlevelse hos frysefølsomme arter.

Evnen til å overleve lange perioder ved lave temperaturer er en viktig del av mange arters kuldetoleranse. Det gjelder både over og under frysepunktet. Arter som ikke tåler dette, dør ved nedkjøling. For mange arter er de viktig at temperaturen ikke er for lav for deres livssyklus om sommeren. Det begrenser deres utbredelse. I havet lever mange arter av dyr konstant ved temperaturer nær 0 oC.

For kuldetoleranse hos planter, se frostresistens.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.