Kuldesjokkproteiner er proteiner som beskytter organismer mot skader forårsaket av lav temperatur, og gir økt overlevelse. 

Små kuldesjokkproteiner er påvist i flere bakterier. For å gjøre planter mer hardføre har man gjort forsøk med  å overføre gener som koder for kuldesjokkproteiner fra bakterier til planter.

Når bjørner, grevlinger og mus går i vinterdvale (hibernering) ødelegges mange hjernesynapser, men de kobles sammen igjen ved hjelp av kuldesjokkproteiner når de våkner.

Kunnskap om hvordan ødelagte hjernesynapser kan erstattes og kobles regnes som viktig i forskningen på hjernesykdommer som Alzheimers sykdom.

Ved hibernering (vinterdvale) senkes kroppsfunksjoner og stoffskiftet til et minimum, hjernen krever mye energi og tar en metabolsk pause.  Den lave temperaturen senker all syntese av proteiner, bortsett fra produksjonen av kuldesjokkproteiner i hjernen. Blant disse kuldesjokkproteinene er et RNA-bindende protein motiv 3 (RBM3) og et annet kulde-indusert  RNA-bindende protein. 

Forskere ved universitetene i Leicester og Cambridge viser, i en artikkel publisert februar 2015 i tidsskriftet Nature, at ved hibernering i pattedyr blir synapsene i hjernen koblet fra hverandre. Ved oppvarming og oppvåkning sørger kuldesjokk responsproteiner for å erstatte og koble sammen synapsene som hibernerende dyr har mistet under dvalen,  og de kognitive egenskapene blir bevart. 

Mange hjernesykdommer skyldes tap av synapsekoblinger mellom nerveceller og død av nerveceller. I eksperimenter med mus med musespesifikk utgave av Alzheimers sykdom og med en prionsykdom så finner man at nedkjøling  bidrar til å bevare synapser. Nedkjøling i terapeutisk sammenheng for å unngå hjerneskade virker via flere mekanismer, og en av dem er økt syntese av proteiner som øker antall synapsekoblinger. I eksperimentelle systemer har man vist at økt syntese av kuldesjokkproteinet RBM3 og spesielle mikro RNA beskytter nervecellene, også mot celledød. 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.