Kloratsprengstoffer er sprengstoffer sammensatt av klorater i kombinasjon med brenselstoffer. Enkelte ganger inkluderes også sprengstoffer basert på perklorater under denne betegnelsen. I perioden fra 1880-årene til rett etter første verdenskrig var slike sprengstoff ganske vanlige.
Den tyske kjemikeren Hermann Sprengel (1834–1906) oppdaget i 1870–71 at kaliumklorat impregnert med oljeaktige brenselstoffer kunne være sterke sprengstoffer hvis de var støkiometrisk balansert og ble initiert med sprenghette. Blandinger med karbondisulfid eller nitrobenzen var spesielt kraftige.
Fordi kaliumklorat er et faststoff og brenselstoffene var væsker, kunne slike sprengstoffer forholdsvis enkelt lages direkte på brukerstedet. Dette var fordelaktig fra et sikkerhetsperspektiv fordi man da ikke trengte å frakte materialer som var sprengstoffer, kun kjemikalier. Slike blandinger, der minst en av komponentene var væske, ble kalt for Sprengel-eksplosiver.
Den amerikanske oppfinneren Silas Reynolds Divine (1838–1912) og selskapet Rendrock Powder Company i New York i USA markedsførte i 1880-årene et sprengstoff basert på kaliumklorat og nitrobenzen. Sprengstoffet ble solgt under varemerket Rack-a-rock.
Rack-a-rock ble laget på brukerstedet ved å dyppe patroner av pulverisert kaliumklorat, pakket inn i bomull eller papir, ned i nitrobenzen ved hjelp av en metalltrådkurv. Patronene ble holdt nedsenket inntil den riktige mengden av væske hadde blitt absorbert (som målt i vekt).
Rack-a-rock ble spesielt godt kjent fordi dette sprengstoffet ble benyttet i 1885 til sprengningen av Flood Rock Island i Hell Gate, et smalt tidevannstrede i East River-sundet i skipsleden til havnen i New York. U.S. Army Corps of Engineers, en avdeling i den amerikanske hæren, hadde fra 1851 fjernet hindringer for skipstrafikken i dette området ved hjelp av undervannsprengninger.
Ingeniøroffiseren John Newton (1822–1895) satte om formiddagen 10. oktober 1885 av en ladning bestående av 109 tonn (240399 pund) Rack-a-rock, ladet i tusenvis av vanntette kobberpatroner, ved hjelp av 19 tonn (42331 pund) gurdynamitt som forsterkerladning. Flood Rock-sprengningen var i mange år den største kontrollerte sprengningen som var blitt utført.
Kanskje det mest nyttige av kloratsprengstoffene var såkalt Miedziankit, utviklet av den polske kjemikeren Stanisław Ignacy Łaszczyński (1872–1939) i perioden 1905–1908. Dette sprengstoffet bestod av kaliumklorat eller natriumklorat i støkiometrisk blanding med parafin. Miedziankit var oppkalt etter landsbyen Miedzianka i Polen, hvor Łaszczyński bodde.
Miedziankit var en av de vanligste ikke-militære sprengstoffene i Tyskland, Russland og Polen før, under og rett etter første verdenskrig. Blandingen måtte være nøye balansert og krevde bruk av ekstra sterk sprenghette for pålitelig omsetning. Miedziankit inneholdt ikke giftig nitrobenzen, slik som Rack-a-rock, men ujevn absorpsjon av parafinet kunne gi varierende ytelse.
Rack-a-rock og Miedziankit var begge sprengstoffer som ble laget på brukerstedet rett før anvendelse. Kloratsprengstoffer kunne også være prefabrikkerte, slik som dynamitt. De viktigste av denne typen var Chedditt (se egen artikkel).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.