kirkekampen

Biskop Eivind Berggrav var sentral i kirkekampen i Norge. Under krigen ble han den ledende skikkelsen i Kirkefronten. Han var initiativtager til dannelsen av Kristent samråd og tok ledende del da biskopenes hyrdebrev ble utarbeidet i februar 1941, da biskopene la ned embetene sine 24. februar 1942, og i tilblivelsen av bekjennelsen Kirkens grunn i 1942. I påsken 1942 ble Berggrav arrestert av de tyske okkupasjonsmaktene.

Eivind Berggrav
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kirkekampen er betegnelsen på kirkens kamp mot nazismen under andre verdenskrig, særlig i Norge og Tyskland.

I Norge

I Den norske kirke ble den såkalte kirkefronten forberedt høsten 1940 gjennom rådslagsningsgruppen Kristent samråd, men trådte frem første gang gjennom biskopenes hyrdebrev i februar 1941 om kirken og rettsordningen. Biskopene fordømte her den rettsløshet som var oppstått. De mange kristne organisasjonene og frikirkesamfunnene som gjennom sine ledere hadde gitt sin tilslutning til hyrdebrevet, viste bredden av kirkens motstand.

Våren 1942 ble kampen mellom kirken og de nazistiske myndighetene ytterligere tilspisset. Etter at domprost i Nidaros Arne Fjellbu var blitt avsatt, og etter utstedelsen av to lover som skulle nazifisere skolen og ungdommen, nedla biskopene embetene sine 24. februar, og prestene tok samme skritt i tiden fra påskedag (5. april) og utover. Fra prekestolen leste prestene skriftet Kirkens Grunn, som begrunnet embetsnedleggelsene. 797 av de 858 norske prestene i funksjon stilte seg på denne måten på kirkefrontens side, og de hadde sine menigheter med seg.

Sommeren 1942 etablerte kirken Den midlertidige kirkeledelse etter bruddet med statens organer for kirkestyret. Kirkekampen gikk deretter over til å bli en stillingskrig som varte til frigjøringen 8. mai 1945.

I Tyskland

Den evangeliske kirke

Den evangeliske (protestantiske) kirkens kamp mot nazismen i Tyskland (tysk Der Kirchenkampf) i årene 1933–1945 begynte som en indre strid sommeren 1933. Et kirkepolitisk parti, Deutsche Christen, ville forene kristendom og nazisme i en rikskirke. En rekke overgrep, blant annet ved besettelsen av ledende stillinger i kirken, kalte til live en opposisjonsbevegelse som med tiden tok form i den såkalte «bekjennelseskirken». Karl Barth, Hans Asmussen og Martin Niemöller trådte tidlig frem som opposisjonens ledere.

Kampen gjaldt innføringen av arierparagrafen som utelukket menn av jødisk avstamning fra prestestillinger, dernest fra oppdragelse av ungdom. De kristne ungdomsorganisasjoner ble oppløst, opposisjonen ble stemplet som statsfiendtlig og ble rammet av omfattende arrestasjoner og konfiskasjoner. Under disse forholdene holdt opposisjonen en rekke såkalte bekjennelsessynoder, med klar stillingtagen mot nazismen.

Bekjennelseskirken organiserte seg med en foreløpig kirkeledelse fra november 1934 og innførte sin egen ordinasjon, og noe senere også sin egen presteutdanning ledet av Dietrich Bonhoeffer. Barmen-erklæringen fra mai 1934, som skulle forene lutherske og reformerte kirker mot Deutsche Christen, ble av noen tolket dit hen at det nå var spent bro over konfesjonelle motsetninger, og den ble imøtegått særlig fra luthersk hold. Denne teologiske spenningen ble av nazistisk propaganda utnyttet til å svekke inntrykket av politisk motstand.

Da krigen brøt ut, stilnet kirkestriden noe av. Kirkens folk stilte seg lojale mot sitt fedreland, ofte under smertelig samvittighetskonflikt, og statsmyndighetene mildnet behandlingen av bekjennelseskirken. Men Niemöller ble sittende i fangenskap til krigens slutt. På kirkens vegne talte biskop Wurm i Württemberg uforferdet mot jødeforfølgelsene, den hedenske propagandaen, den moralske oppløsningen og undertrykkelsen av de okkuperte landene, særlig i et åpent brev til Adolf Hitler 16. juli 1943.

Den katolske kirke

Den katolske kirkes stilling i Tyskland ble regulert ved et konkordat 20. juli 1933, som sikret den selvstyre og rettigheter i ungdomsoppdragelsen, men forbød politisk virksomhet. Med sitt velorganiserte selvstyre og sin faste disiplin stod denne kirken bedre samlet overfor den nazistiske staten, først forsiktig avventende, siden i åpent fiendskap.

Kardinal Michael von Faulhabers adventprekener i 1933 åpnet striden. Kampen om katolske ungdomsorganisasjoner og konfesjonelle skoler ble bitter fra 1935. Mange katolske prester ble fengslet. En del ordensmedlemmer og geistlige ble hardt straffet i 1935 og 1936, angivelig på grunn av overtredelse av valutaforskrifter og for usedelighet. Avisene ble fylt av anti-katolsk propaganda. Kirkens svar kom i den pavelige encyklika Mit brennender Sorge («Med brennende bekymring», 1937) som inneholdt en skarp fordømmelse av nazismens villfarelser. Den tyske stats svar var å oppløse en rekke katolske organisasjoner og konfiskere formuen deres.

Under krigen ble nazistenes massedrap av psykisk syke, gamle og svake angrepet i prekener og hyrdebrev av katolske prelater, særlig av biskopen av Münster, Clemens Augustinus Galen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Austad, Torleiv: Kirkens Grunn. Analyse av en kirkelig bekjennelse fra okkupasjonen 1940-45. Oslo 1974.
  • Austad, Torleiv: Kirkelig motstand : dokumenter fra den norske kirkekamp under okkupasjonen 1940-45, med innledninger og kommentarer. Kristiansand 2005.
  • Austad, Torleiv, Ottar Berge og Jan Ove Ulstein: Dømmekraft i krise? Holdninger i kirken til jøder, teologi og NS under okkupasjonen. Trondheim 2012.
  • Berg, Pål A.: Kirke i krig. Den norske kirke under 2. verdenskrig. Oslo 1999.
  • Berggrav, Eivind: Da kampen kom. Noen blad fra startåret. Oslo 1945.
  • Carlsen, Ingvald B.: Kirkefronten i Norge under okkupasjonen 1940-1945. Oslo 1945.
  • Christie, H.C.: Den norske kirke i kamp. Oslo 1945.
  • Fjellbu, Arne: Minner fra krigsårene. Oslo 1945.
  • Hassing, Arne: Church Resistance to Nazism in Norway. Seattle 2014.
  • Krohn-Hansen, Wollert: Den brente jord. Dagbokfortegnelser fra krigen og kirkekampen i Nord Norge. Oslo 1945.
  • Normann, Ragnar: Quislingkyrkan. Nasjonal Samlings kyrkopolitik 1940-1945. Skellefteå 1998.
  • Schübeler, Ludwig: Kirkekampen slik jeg så den. Oslo 1945, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg