Kirkekampen, kirkens kamp mot nazismen under den annen verdenskrig.

I Den norske kirke ble den såkalte kirkefronten forberedt høsten 1940 gjennom rådslagsningsgruppen Kristent samråd, men trådte frem første gang gjennom biskopenes hyrdebrev februar 1941 om kirken og rettsordningen. De mange kristne organisasjoner og frikirkesamfunn som gjennom sine ledere hadde gitt sin tilslutning til hyrdebrevet, viste bredden av kirkens motstand. Våren 1942 ble kampen mellom kirken og de nazistiske myndigheter ytterligere tilspisset; etter at domprost i Nidaros A. Fjellbu var blitt avsatt, nedla biskopene sine embeter 24. februar, og prestene tok samme skritt i tiden fra påskedag og utover; 797 av de 858 prester i funksjon stilte seg på denne måten på kirkefrontens side, og de hadde sine menigheter med seg, se Kirkens grunn. Sommeren 1942 etablerte kirken Den midlertidige kirkeledelse etter bruddet med statens organer for kirkestyret. Kirkekampen gikk deretter over til å bli en stillingskrig som varte til frigjøringen 8. mai 1945.

Den evangeliske kirkes kamp mot nazismen i Tyskland (ty. Der Kirchenkampf) 1933–45 begynte som en indre strid sommeren 1933. Et kirkepolitisk parti, Deutsche Christen, ville forene kristendom og nazisme i en rikskirke. En rekke overgrep, bl.a. ved besettelsen av ledende stillinger i kirken, kalte til live en opposisjonsbevegelse som med tiden tok form i den såkalte «bekjennelseskirken». K. Barth, H. Asmussen og M. Niemöller trådte tidlig frem som opposisjonens ledere. Kampen gjaldt innføringen av arierparagrafen som utelukket menn av jødisk avstamning fra prestestillinger, dernest fra oppdragelse av ungdom. De kristne ungdomsorganisasjoner ble oppløst, opposisjonen ble stemplet som statsfiendtlig og ble rammet av omfattende arrestasjoner og konfiskasjoner. Under disse forholdene holdt opposisjonen en rekke såkalte bekjennelsessynoder, med klar stillingtagen mot nazismen.

Bekjennelseskirken organiserte seg med en foreløpig kirkeledelse fra november 1934 og innførte sin egen ordinasjon, og noe senere også sin egen presteutdanning ledet av D. Bonhoeffer. Barmen-erklæringen fra mai 1934, som skulle forene lutherske og reformerte kirker mot Deutsche Christen, ble av noen tolket dithen at det nå var spent bro over konfesjonelle motsetninger, og den ble imøtegått særlig fra luthersk hold. Denne teologiske spenningen ble av nazistisk propaganda utnyttet til å svekke inntrykket av politisk motstand.

Da krigen brøt ut, stilnet kirkestriden noe av. Kirkens folk stilte seg lojale mot sitt fedreland, ofte under smertelig samvittighetskonflikt, og statsmyndighetene mildnet behandlingen av bekjennelseskirken. Men Niemöller ble sittende i fangenskap til krigens slutt. På kirkens vegne talte biskop Wurm i Württemberg uforferdet mot jødeforfølgelsene, den hedenske propaganda, den moralske oppløsning og undertrykkelsen av de okkuperte land, særlig i et åpent brev til Hitler 16. juli 1943.

Den katolske kirkes stilling i Tyskland ble regulert ved et konkordat 20. juli 1933, som sikret den selvstyre og rettigheter i ungdomsoppdragelsen, men forbød politisk virksomhet. Med sitt velorganiserte selvstyre og sin faste disiplin stod denne kirken bedre samlet overfor den nazistiske stat, først forsiktig avventende, siden i åpent fiendskap. Kardinal M. Faulhabers adventprekener 1933 åpnet striden. Kampen om katolske ungdomsorganisasjoner og konfesjonelle skoler ble bitter fra 1935. Mange katolske prester ble fengslet. En del ordensmedlemmer og geistlige ble hardt straffet 1935 og 1936, angivelig på grunn av overtredelse av valutaforskrifter og for usedelighet. Avisene ble fylt av anti-katolsk propaganda. Kirkens svar kom i den pavelige encyklika Mit brennender Sorge (1937) som inneholdt en skarp fordømmelse av nazismens villfarelser. Den tyske stats svar var å oppløse en rekke katolske organisasjoner og konfiskere deres formue. Under krigen ble nazistenes massedrap av psykisk syke, gamle og svake angrepet i prekener og hyrdebrev av katolske prelater, særlig av biskopen av Münster, C. A. Galen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.