Den norske kirkes øverste organ under den tyske okkupasjonen av Norge; formelt oppnevnt av de norske biskopene 20. juli 1942 etter at nesten hele presteskapet gjennom sin embetsnedleggelse hadde brutt forbindelsen med den nazistiske stats administrative organer (se kirkekampen). Kirkeledelsen bestod av tre biskoper oppnevnt av bispekollegiet, Eivind Berggrav (med domprost Johannes Hygen som vikar), James Maroni og Henrik Hille, og tre legmannsledere som hadde vært med i Kirkens Samråd, professor Ole Hallesby, Ludvig Hope og pastor H. E. Wisløff. Sammensetningen av kirkeledelsen kom med tiden til å undergå visse forandringer som følge av forvisninger og fengslinger.

11. november 1942 sendte kirkeledelsen et skarpt brev til Quisling i anledning av jødeforfølgelsen. 8. mai 1943 rettet den en henvendelse til ham igjen i anledning av den folkerettsstridige mobilisering av norsk arbeidskraft til tysk krigsinnsats; i sak var dette et angrep på okkupasjonsmakten; 13. mai ble Hallesby og Hope arrestert. Kirkeledelsen ble nå reorganisert og gikk over til å bli en underjordisk organisasjon. Ved frigjøringen gjorde regjeringen kirkeledelsen til et rådgivende organ for overgangstidens kirkelige spørsmål; dens funksjonstid utløp 7. juni 1947.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.