Et hyrdebrev er, i Den norske kirke, et rundskriv fra biskopen til bispedømmets prester og menigheter angående saker som kjennes viktige for kirken, som gjerne sendes ut til visse tider (for eksempel fastetiden). Tradisjonen skriver seg fra apostelbrevene i Det nye testamente og brevene til menighetene i kirkens tidligste tid. Det er vanlig at et hyrdebrev leses fra prekestolen til samme tid i alle kirkene.

Historisk viktige hyrdebrev

Særlig betydningsfullt ble det hyrdebrev som de norske biskoper i fellesskap sendte sine menigheter i februar 1941. I dette brevet protesterte de mot Hirdens opptreden og forsøkene fra de nazistiske myndigheter på å bryte prestenes taushetsplikt. I realiteten satte dette hyrdebrevet et spørsmålstegn ved statens karakter av rettsstat, etter at Høyesterett hadde trådt tilbake. Dette fungerte som en oppfordring på de troendes samvittighetsplikt til å vise lydighet i spesielle situasjoner, og på kirkens forhold til staten, og innledet på denne måte kirkekampen under den annen verdenskrig . Dette hyrdebrev ble trykt i 50 000 eksemplarer, og til tross for beslag og forbud opplest og kommentert fra de fleste prekestoler 9. februar.

I 1978 vakte biskopenes hyrdebrev om regjeringens politikk i abortspørsmålet debatt både innenfor og utenfor kirken. I hyrdebrevet, som ble lest fra prekestolen i alle landets kirker 4. juni, ble loven om selvbestemt abort sagt å være i strid med Guds ord.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg