Jernsulfater er sulfater av to- og treverdig jern med og uten krystallvann.

Jern(II)sulfat, FeSO4·7H2O, tidligere kalt jernvitriol eller vitriol, er det mest brukte jernsalt. Det er lysegrønt. Ved oppvarming avgis krystallvannet i trinn via tetrahydrat og monohydrat til vannfritt FeSO4.

Jern(II)sylfatene oksideres lett til treverdige jernsulfater. En mer luftbestandig  jern(II)forbindelse er Mohrs salt: (NH4)(SO4)2· 6H2O. Saltet løst i vann redusere nitrat og brukes til kvalitativ påvisning av nitrat ved at det mørke brune kationet [Fe(H2O)5NO]+ dannes i løsningen.

Jernsulfat er tilgjengelig kommersielt i store mengder som biprodukt i stål- og titanproduserende industri og utgjør et viktig utgangspunkt for fremstilling av andre jernforbindelser, bl.a. berlinerblått til fremstilling av blekk, som middel mot ugress, i farge- og garveriindustrien, til konservering av tre, for fotografiske formål, til desinfeksjon og desodorisering av avfallsstoffer (binder hydrogensulfid og ammoniakk), i veterinærmedisinen (som bloddannelsesmiddel og adstringerende middel ved munn- og klovsyke) m.m.

Jern(III)sulfat, Fe(SO4)3·9H2O, et hvitt pulver som løses langsomt i vann, går ved henstand i luft over i en brun væske. Forbindelser med 0, 3, 6 og 12 molekyler krystallvann er også kjent. Jern(III)sulfat anvendes ved farging av tøyer, til fremstilling av pigmenter, jernaluner, f.eks. kaliumjernalun KFe(SO4)2·12H2O, som forbedringsmiddel for basisk jord og som middel mot klorose hos kulturplanter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.