Jernsulfater, vannfrie og vannholdige sulfater til to- og treverdig jern.

Jern(II)sulfat, FeSO4·7H2O, tidligere kalt jernvitriol, er det teknisk viktigste jernsalt. Det er lysegrønt. Ved oppvarming avgis krystallvannet i trinn via tetrahydrat og monohydrat til vannfritt FeSO4. Forbindelsene oksideres lett til treverdige jernsulfater. En mer luftbestandig og derfor meget anvendt jern(II)forbindelse er Mohrs salt, et dobbeltsalt av jernsulfat og ammoniumsulfat: (NH4)(SO4)2· 6H2O.

Jern(II)sulfat reduserer nitrat og brukes til kvalitativ påvisning av nitrat ved at det dannes det intenst fargede kationet [Fe(H2O)5NO]+. Sulfatet er tilgjengelig kommersielt i store mengder som biprodukt i stål- og titanproduserende industri og utgjør et viktig utgangspunkt for fremstilling av andre jernforbindelser, bl.a. berlinerblått til fremstilling av blekk, som middel mot ugress, i farge- og garveriindustrien, til konservering av tre, for fotografiske formål, til desinfeksjon og desodorisering av avfallsstoffer (binder hydrogensulfid og ammoniakk), i veterinærmedisinen (som bloddannelsesmiddel og adstringerende middel ved munn- og klovsyke) m.m.

Jern(III)sulfat, Fe(SO4)3·9H2O, et hvitt pulver som løses langsomt i vann, går ved henstand i luft over i en brun væske. Forbindelser med 0, 3, 6 og 12 molekyler krystallvann er også kjent. Jern(III)sulfat anvendes ved farging av tøyer, til fremstilling av pigmenter, jernaluner, f.eks. kaliumjernalun KFe(SO4)2·12H2O, som forbedringsmiddel for basisk jord og som middel mot klorose hos kulturplanter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.