Fotografi som viser utsnitt av marmorfrisen i Parthenon, trolig utført under ledelse av Feidias, cirka 443-437 fvt. Hodene til ryttere og hester følger noenlunde samme horisontale linje.
British Museum, Public Domain.
Lisens: CC BY-NC-SA 4.0

Isokefali er et komposisjonsprinsipp som går ut på at nærmest alle fremstilte figurer i et relieff eller maleri holder hodet i omtrent samme høyde, og er arrangert langs en horisontal linje.

Faktaboks

uttale:
isocefalˈi
etymologi:
av iso- og gresk ‘hode’

Kjennetegn

Isokefali er en antirealistisk konvensjon eller norm som krever at figurenes reelle høyde er tilpasset en lineær orden. Konvensjonen gjelder i hovedsak for komposisjoner med faste ytre mål, for eksempel friser og relieffer, som inngår som arkitektonisk utsmykning.

Historikk

Herodes´ gjestebud, freske, 380x473 cm., utført av Masolino da Panicale i 1435, nærmere bestemt i kirken Collegiata, Battistero di Castiglione Olona, Castiglione Olona. Kunstneren holder seg her til en eldre konvensjon, isokefali, i det han lar (nesten) alle personenes hoder ligge på omtrent samme nivå eller linje.
Masolino da Panicale Public Domain.
Lisens: Masolino da Panicale

Isokefali er et mye benyttet prinsipp i egyptisk og bysantinsk kunst, for eksempel i ikoner. Man kan dessuten finne mange eksempler i antikken og middelalderens kunst.

Selv i renessansen på 1400- og 1500-tallet benyttet enkelte malere isokefali. Det gjelder for eksempel Masaccio, Piero della Francesca og Masolino da Panicale.

Naivisme

Ikon med tre kirkefedre (gresk kulturkrets), mørknet elfenben, 6,7x5,1 cm., utført på 1500-tallet eller senere.
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.
Lisens: CC0 1.0

Tendensen til å sidestille figurer, slik at hodene kommer i omtrent samme høyde, finner man også i kunst fra nyere tid. Det gjelder eksempelvis bilder av Bendik Riis og andre naivister.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Earls, Irene (1987). Renaissance Art. A topical Dictionary. New York: Greenwood Publishing Group
  • Edgerton, Samuel Y. (1975). The Renaissance Rediscovery of linear Perspective. New York: Basic Books
  • Mørstad, Erik (1996). Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo: ad Notam Gyldendal

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg