frontalitetsloven

Kuros (statue av ung mann), marmor, 194,6x51,6x63,2 cm., gresk statue fra arkaisk tid, cirka 590-580 fvt. (f.Kr.)
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.
Lisens: Brukerspesifisert

Frontalitetsloven er en tese basert på empiriske observasjoner for hvordan skulpturale fremstillinger av et menneske i perioden før cirka 500 fvt. ble presentert.

Faktaboks

uttale:
frontalitˈetsloven
etymologi:

av frons

Historikk og kjennetegn

Tesen ble satt frem som en lovmessighet og kalt frontalitetsloven. Tesen ble først formulert av den danske kunsthistorikeren Julius Lange i boken Billedkunstens Fremstilling af Menneskeskikkelsen i dens ældste Periode (1892).

Det fenomen Lange analyserte og beskrev, var kjent tidligere. Men Lange var først ute med å sammenfatte empiriske observasjoner til en antatt lovmessighet. Tesen går ut på at egyptiske og greske statuer som er laget før cirka 500 år fvt., så å si alltid er fremstilt frontalt og med symmetri om kroppens midtakse, fra isse til skritt. I henhold til tankegangen kan en statue aldri bøyes eller dreies til sidene, men den kan bikkes rett forover eller bakover. Tesen gjelder uansett om statuen fremstiller et stående eller sittende menneske.

Først på 400-tallet fvt. skiftet greske billedhuggere ut frontal fremstilling med kontrapost.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lange, Julius (1892). Billedkunstens Fremstilling af Menneskeskikkelsen i dens ældste Periode indtil Højdepunktet af den græske Kunst. Studier i de fra Perioden efterladte Kunstværker. København: Bianco Lunds Kgl. Hof-Bogtrykkeri F. Dreyer
  • Mørstad, Erik (1992). Skulpturleksikon. Begreper og betegnelser i billedhuggerkunsten. Oslo: ad Notam Gyldendal

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg