Hodevannsegg er små beholdere, ofte i sølv med forgylt innside, utformet som et hjerte, egg, urne eller en medaljong. Beholderne som ble brukt til oppbevaring av luktevann, dynket i en liten svamp, hørte til fornemme kvinners toalettsaker på 1700- og 1800-tallet. Ofte ble de gitt som festegave i forbindelse med forlovelsen.
luktevannshus, slavannsegg, slavannshus, slagvassegg
Hodevannsegg, også kalt luktevannshus, hørte til det kvinnelige borgerskapets accessoirer under 1700- og 1800-tallet. Dette var en tid med dårlig personlig hygiene og vond lukt. For å unngå ubehag og kvalme under sosiale sammenkomster kunne kvinnen sniffe på luktevann, dynket i en svamp oppbevart i sitt hodevannsegg. Luktevann kunne bestå av rosevann, destillert fra rosens kronblader. På 1800-tallet var det også vanlig å salte og tørke kronbladene til konsentrat. Overklassen derimot brukte importert eau de Cologne, henholdsvis fra England. Andre ganger inneholdt beholderen ammoniakk eller eddik for å dekke over de mest ubehagelige odørene.
Asymmetrisk hodevannsegg i sølv med forgylt figur på lokket. Korpus er rikelig drevet med kvinnerfigur, blomster og rocailler. Tyskland, andre halvdel av 1700-tallet.
Hodevannsegg er nesten utelukkende laget i sølv. Innvendig er det forgylt, da det forhindrer at sølvet oksiderer i kontakt med luktevannet. Det typiske hodevannsegget består av en beholder med tett lokk og hulformet fot med lokk. Foten inneholdt gjerne balsam laget av musk eller ambra. Beholderen, eller korpus som det heter på fagspråk, ble laget i to deler. Denne ble hamret opp og bearbeidet med ulike gullsmedteknikker, som siselering og driving. Da de to delene hadde fått ønsket form, ble de loddet sammen. En sjelden gang ble hodevannsegg støpt og laget i messing.
Fiskeformet hodevannsegg i sølv laget av Antoni Harmens i perioden 1770–1783
Utformingen er forskjellig. Hjerteformede hodevannsegg ble vanlig under rokokkoen på 1700-tallet og var populære til et stykke inn på 1800-tallet. Disse er ofte utstyrt med en forgylt krone på toppen. Under nyklassisismen og empiren omkring 1800 kom urneformede hodevannsegg på moten. Under rokokkoen hersket asymmetrien. Støpte fugler, kjeruber og annet prydet lokket.
Hodevannsegg var ulikt utformet i forskjellige land og distrikter. Ved Limfjorden på Nordjylland i Danmark laget man i byen Nibe fiskeformede hodevannsegg med bevegelige ledd. Det er også blitt laget tilsvarende modeller i Norge, som den til Bergens-gullsmeden Antoni Harmens, i Nasjonalmuseets samling. Fra Sønderjylland kjennes fra første halvdel av 1800-tallet en type høyreiste hodevannsegg, montert med stener i glass i ulike farger.
Urneformet hodevannsegg i sølv. Laget av ukjent mester i Bø i Telemark, ca. 1790–1810.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.