Luktevannshus, liten beholder med lokk til oppbevaring av en svamp gjennomtrukket med et parfymestoff. Stoffet virket oppkvikkende når man førte luktevannshuset til nesen. Luktevannshus ble brukt av kvinner fra 1500- til 1800-tallet. De eldste luktevannshusene ble kalt bisameple, desmerknop eller desmerdåse. De var vanligvis formet som en appelsin på fot. Luktevannshus var alminnelige i Norge fra ca. 1700. Da var luktevannshusene helst noe flattrykte, ofte hjerteformet og med eller uten fot. Under rokokkoen opptrer også former mer preget av  rocaille. Under klassisismen ble det vanlig at de var formet som urner. Det dominerende materialet er sølv. Innvendig er luktevannshusene lueforgylt, da «hodevannet» angriper sølv.

Det er en mengde betegnelser på luktevannshusene som til dels har sammenheng med deres form: luktevannsegg, hodevannsegg, balsambøsse, luktevannshjerte, lukteflaske osv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.