Luktevannshus
Luktevannshus av Johan Arhusiander (virksom i Arendal fra 1770 til 1800)
.
Luktevannshus

Luktevannshus er en liten beholder med lokk til oppbevaring av en svamp gjennomtrukket med et parfymestoff. Stoffet virket oppkvikkende når man førte luktevannshuset til nesen. Luktevannshus ble brukt av kvinner fra 1500- til 1800-tallet.

Faktaboks

Også kjent som

hodevannsegg, slavannsegg, slavannshus, slagvassegg

De eldste luktevannshusene ble kalt bisameple, desmerknop eller desmerdåse. De var vanligvis formet som en appelsin på fot.

Luktevannshus var alminnelige i Norge fra ca. 1700. Da var luktevannshusene helst noe flattrykte, ofte hjerteformet og med eller uten fot. Under rokokkoen opptrer også former mer preget av rocaille. Under klassisismen ble det vanlig at de var formet som urner. Det dominerende materialet er sølv. Innvendig er luktevannshusene lueforgylt, da «hodevannet» angriper sølv.

Det er en mengde betegnelser på luktevannshusene som til dels har sammenheng med deres form: luktevannsegg, hodevannsegg, balsambøsse, luktevannshjerte, lukteflaske osv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg