haubits

Haubits

Av /Store norske leksikon ※.
K9 haubits er et av Hærens artillerisystemer.
Av /Forsvaret.
En automatisert 155 mm L/52 haubits.
Av /Forsvaret.

Norsk 7,5 cm berghaubits m/1927, utstilt ved Forsvarsmuseet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Haubits er et artillerivåpen for indirekte ild. Opprinnelig innebar dette blant annet at haubitsen hadde kort rør. I moderne terminologi nyttes begrepet om alle artillerivåpen som er konstruert for krumbaneskyting, det vil si indirekte ild, uavhengig av rørlengden.

Faktaboks

Uttale
hˈaubits
Etymologi
av tysk, fra tsjekkisk, ‘steinslynge’

Opprinnelig var en haubits konstruert for å ha lav utgangshastighet, høy kulebane og relativt kort rekkevidde. Røret var om lag 10-12 ganger kaliberet. Kruttladningen var relativt liten, noe som reduserte påkjenningen på prosjektilet i skuddøyeblikket. Det var dermed mulig å bruke brisant ammunisjon, hule prosjektiler fylt med krutt eller annet sprengstoff.

Kaliber for en haubits ligger normalt mellom 100 mm og 200 mm. Nato har standardisert på 105 mm og 155 mm kaliber, mens russiskproduserte våpen i hovedsak har kaliber 122 mm og 152 mm. Rekkevidden kan gå opp mot 40 km.

Innenfor Nato nyttes haubitser hvor lengden på røret vanligvis er 39 eller 52 ganger kaliberet. Rørlengden bidrar til øket utgangshastighet ved samme drivladning, og derved til øket rekkevidde. Moderne prosjektiler tåler også betydelig større påkjenning og er ikke lenger en begrensning for størrelsen på drivladningen eller for utgangshastigheten. Standardiseringen av rørkonstruksjonen bidrar til samarbeid innenfor ballistikk og utveksling av ballistiske data.

Rekkevidden (maksimal skuddvidde) varierer betydelig med kaliberet, konstruksjonen og ammunisjonen. Ved ildgivning reguleres skuddvidden ved å variere drivladningen, utgangsvinkelen (elevasjonen) og prosjektilet. Ved egnede kombinasjoner av disse faktorene oppnår man ønsket skuddvidde og egnet endevinkel inn mot målet. En lav endevinkel øker spredningen av skuddene i skyteretningen. En høyere prosjektilbane gjør at prosjektilet utsettes for større påvirkning i atmosfæren og spredningen øker både i skyteretningen og på tvers av den.

Ammunisjonen kan være delbar enhetspatron eller prosjektil og kardusladning.

Ettersom målet normalt ikke kan ses fra haubitsen, må den ha et ganske avansert sett av siktemidler. Skytedata (retning, elevasjon og drivladning, eventuelt også flyvetid) beregnes med datamaskin eller hentes fra et tabellverk. Siktemidlene gjør det mulig å rette inn haubitsen etter skytedataene. Moderne haubitser har ofte integrert navigasjonssystem og kapasitet til å beregne egne skytedata.

En haubits betjenes typisk av fem til åtte soldater, avhengig av kaliberet og automatiseringsgraden. Den hovedsakelige bruken av haubitser er som feltartilleri, det vil si mobile skyts på en lavett eller et selvdrevet chassis.

En haubits vil normalt bestå av disse delene:

  • Lavett
  • Rør, riflet kanonrør
  • Laderom, rom i bakenden av røret for ammunisjonen der drivladningen blir avfyrt
  • Bakstykke, en metallblokk montert på bakenden av røret, og som bærer lukkemekanismen
  • Kile eller skrue, lukkemekanisme som stenger røret baktil etter at ammunisjonen er ført inn, og som bærer avfyringsmekanismen
  • Rekylbrems, en hydraulisk mekanisme som bremser rekylen ved å presse hydraulikkolje gjennom trange kanaler i et lukket system
  • Fremfører, som bruker rekylbevegelsen til å komprimere gass og så bruker den komprimerte gassen til å føre røret frem igjen i skytestilling.

Den kan også være utstyrt med:

  • Munningsbrems som fanger opp en del av kruttgassene og avleder dem til siden og bakover. Munningsbremsen tar opp deler av rekylen og reduserer belastningen på resten av skytset.
  • Gassevakuator, en metallklokke montert utenpå røret. Ved skuddløsning slipper deler av kruttgassene inn i klokka. Når trykket i røret faller, slipper kruttgassene tilbake inn i røret som en tynn stråle, rettet mot munningen. Gasstrømmen skaper et undertrykk som trekker kruttgassene ut av røret og hindrer at de kommer inn i stridsrommet.

Røret med påmonterte deler kalles med en samlebetegnelse for rekylerende deler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg