lavett

Bildet viser de viktigste delene av en typisk lavett for felthaubits: Lavettbena er spredd ut. Vuggen er elevert. Sleden med rør og rekylbrems er i bakre stilling etter skuddet som nettopp er avfyrt. Fremføreren, som ligger over røret, har ennå ikke rukket føre delene frem igjen. På venstre side ses siktekikkerten og rattet for sideretting, på høyre side ratt for høyderetting. Der skimter man også panservernteleskopet for direkte retting. Soldaten holder i avtrekkersnora. M101 felthaubits i tjeneste ved den filipinske hæren.
Av /NATO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Artikkelstart

Lavett, eller affutasje, er understell for skyts (kanon og haubits). Lavetten omtales oftest som en del av våpenet.

Faktaboks

Uttale
lavˈett
Etymologi
av tysk, fra fransk, av latin ‘stokk’

Oppbygning

Lavetten kan bestå av flere ulike deler:

Underlavetten står fast på underlaget. Den kan være sikret på ulike måter, med haker eller spader som sørger for at den ikke flytter seg når det avgis ild.

Overlavetten er festet til underlavetten med en pivottapp som gjør at overlavetten kan dreies i side.

Vuggen er opphengt i overlavetten (eventuelt i underlavetten hvis skytset ikke har overlavett) med vuggetapper. Vuggen kan dreies i vertikalplanet slik at rørets kan rettes i høyde (elevasjon). Siktemidlene monteres som regel på overlavetten og på vuggen. I vuggen finner man rekylsystemet med rekylmekanisme og fremfører. Systemet absorberer rekylenergi og minsker påkjenningen på skytset etter skuddløsningen, og det fører sleden med kanonrøret tilbake i skuddstilling etter rekylen. På tyngre skyts er rekylsystemet hydraulisk eller hydropneumatisk, på mindre våpen kan det brukes mekaniske fjærer.

Sleden bærer de rekylerende delene, røret med kammer/laderom, bakstykke og avfyringsmekanisme, samt deler av rekylsystemet.

Understellet for lettere våpen som mitraljøser betegnes oftest som stativ, men funksjonen er i hovedsak den samme.

Historisk var kanonrøret hengt direkte opp i underlavetten med vuggetapper, og det var ikke uvanlig at hele lavetten fulgte med rekylbevegelsen.

Typer

Det finnes ulike typer lavetter ut fra hvor og hvordan de brukes.

Feltlavett

Felthaubits M101 under ildgivning. Lavettbena er spredd ut og spaden på enden av hvert ben er gravd ned i bakken for å ta opp resterende rekyl.

Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Felthaubits av sovjetisk modell D-30 i bruk den Afghanske hæren. Her er lavetten tredelt og hjulene heist opp. Dette skytset er også spesielt fordi det taues etter munningen.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

En litt uvanlig konstruksjon – amerikansk selvdrevet haubits M110 uten tårn. Bak på chassiet sitter spaden, som graves eller kjøres ned i jorda for å stabilisere skytset under skyting.

Av .

Historisk feltlavett. Lett konstruksjon og store hjul sikrer fremkommeligheten.

Av .
Lisens: CC BY ND 2.0

Koreanskprodusert selvdrevet haubits K-9 Thunder under utprøving på Rena.

Av /Forsvaret.

Moderne feltskyts er ofte montert på hjullavett som taues etter et kjøretøy. Lavetten har som regel to ben som spres når skytset klargjøres for bruk, men andre varianter er kjent fra for eksempel den sovjetiske felthaubitsen D-30. Selvdrevne skyts er montert på et kjøretøy som oftest har likhetstrekk med en stridsvogn. Her gjør chassiet tjeneste som underlavett og tårnet som overlavett.

Historisk har feltlavetten vært en relativt lett konstruksjon med store hjul for å gi fremkommelighet på dårlige veier og utenfor vei.

Skipsartilleri

Klassisk skipslavett fra rundt år 1800. Små hjul ruller på tredekk. Tauverk og taljer utgjør datidens rekylsystem. Nedre batteridekk på HMS Victory, Portsmouth.

HMS Victory nedre batteridekk
Lisens: CC BY SA 2.0

Skipsartilleri er montert i tårn på liknende måte som selvdrevet artilleri. Historisk var skipslavetter utstyrt med små hjul beregnet på å rulle på flate skipsdekk. Lavetten var sikret med tau og taljer som ble brukt for å bremse rekylen og trekke skytset frem i ildstilling.

Kystartilleri

Bildet av Oscarsborg festning ved Drøbak viser tydelig hvordan kanonene er frontpivotert. Hjul eller ruller for sideretting ruller på skinne i bakkant av ildstillingen.

Av /Forsvaret.

Kystartilleri var oftest montert i pansrede tårn som del av fjellanlegg, etter liknende prinsipp som selvdrevet artilleri og skipsartilleri. Sverige nyttet også en variant av tauet feltartilleri i rollen som kystartilleri. Festningsartilleri var historisk ofte av grovere kaliber og montert bak et brystvern eller i en kasematt. Til gjengjeld var den ikke beregnet på å flyttes, og lavetten kunne bygges uten større vektbegrensning. Den var ofte frontpivotert, det vil si at pivottappen var nær munningen og nær åpningen i brystvernet. Sideretting skjedde ved at bakparten av lavetten rullet sideveis, gjerne på en skinne. Lavetter som liknet skipslavett var også i bruk.

Lavetter for luftvernkanoner

Lavetter for luftvernkanoner er bygget for å gi stor høyderettefrihet. De kan være tauede, selvdrevne eller stå i faste posisjoner, for eksempel på fartøyer.

Samme kanon kan være montert på ulike lavetter for å gi ulik anvendelse. Forsvaret nyttet for eksempel Rheinmetall RH202 maskinkanon først som luftvern, senere montert i kanontårn på stormpanservogner for bruk mot markmål.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg