gullregnslekta

Gullregnslekta, slekt i erteblomstfamilien. Busker eller små trær med opprette eller hengende grener og trekoblede blad og gule blomster i lange, hengende klaser. Hele planten er giftig. 

Frøene i belgfruktene er flate, brune og kan minne om erter. Frøene kan friste barn og fremkalle alvorlig gullregnforgiftning. Kontakt lege eller Giftinformasjonen ved mistanke om at barn har spist gullregn. 

Veden er hard og verdifull, brukes til finere snekkerarbeider og kalles dansk pokkenholt.

Det finnes tre arter som stammer fra Sør-Europa. Alminnelige prydbusker i Norge er vanlig gullregn, Laburnum anagyroides, og alpegullregn. Begge ble fra 1. januar 2016 forbudt å plante i og innføre til Norge.

I tillegg fins adams gullregn, Laburnocytisus adami, som er en podningsbastard oppstått ved at purpurgyvel, Cytisus purpureus, podes på vanlig gullregn. Den har gulrøde blomster i korte klaser. Av og til danner den skudd og blomster av ren gullregn eller ren purpurgyvel.

Alle plantedelene, men særlig frøene i belgene, inneholder et alkaloid, cytisin, som har omtrent samme giftvirkninger som nikotin. Frøene, som ligner små, mørke erter, kan friste barn. En porsjon på 2–10 frø er tilstrekkelig til å fremkalle en alvorlig forgiftning hos dem.

Symptomene er svimmelhet, hodepine, sterk svetting, kvalme, voldsom oppkastsjau, diaré, utvidede pupiller, eventuelt kramper. Dødsfall har forekommet ved en dose som svarer til ca. ti belger. På grunn av sterk svie på tungen og i munnslimhinnen vil inntaket ofte begrense seg selv. Alvorlige symptomer kan sees også etter flere timer.

Behandlingen er den samme som ved akutt forgiftning. Kontakt lege eller Giftinformasjonen ved mistanke om at barn har spist gullregn. 

• gullregnforgiftninig i Store medisinske leksikon