Gråskimmel, er en soppslekt hvor mange av artene er årsak til sykdommer på planter og hvor skadene kan ha stor økonomisk betydning.

Gråskimmel er en konidiesoppslekt. Den utgjør det ukjønnede sporestadiet av sekksporesoppslekten Botryotinia

Mest kjent er vanlig gråskimmel, Botrytis cinerea. Den opptrer både som parasitt og saprofytt, og finnes over hele verden. Svært mange forskjellige planteslag kan angripes. Det er ikke kjent noen form for spesialisering til vertplante. Gråskimmel kjennetegnes ved dannelsen av et karakteristisk grått, støvende belegg på overflaten av angrepne plantedeler. Det består av soppens sporebærende mycel. I blant dannes det også små, svarte hvileknoller (sklerotier) i belegget.

Soppen fører til noe forskjellig typer skader, avhengig av hva slags planter og plantedeler som angripes. Svært vanlig er utvikling av en forholdsvis fast, brunlig råte på lagret gulrot, kål, kålrot og kinakål. På jordbær er gråskimmel den sykdom som gjør mest skade. Alle overjordiske plantedeler kan angripes, men størst og økonomisk viktigst er råtning av modne og modnende bær. Avlingstapet kan under ugunstige forhold gå opp i 30–60 %. Også på bringebær kan skaden bli stor. Soppen kan gjøre stor skade under fuktige forhold på småplanter under oppspiring. I veksthus kan den gi brunsvart råte på stengler, blad og blomst på viktige kulturer som f.eks. begonia, krysantemum, nellik, cyclamen, rose, salat og tomat.

På verdensbasis er gråskimmelangrep på vindruer en meget viktig sykdom. Den kan ødelegge blomstene før blomstring, og føre til råtning av de modne druene. I tillegg til det avlingstap dette forårsaker, gir gråskimmelangrepet også dårlig kvalitet på druene for vinproduksjon.

Under spesielle fuktighetsforhold, og på visse druesorter kan gråskimmelinfeksjonen føre til såkalt edelråte, botrytisering. Soppen øker permeabiliteten i skinnet på druene, slik at saften blir mer konsentrert, og det skjer kjemiske endringer som er grunnlaget for utviklingen av den berømte lukt- og smaksrikdom som kjennetegner Sauternesvinene fra Frankrike, Trockenbeerenauslese fra Tyskland, og Tokayvinene fra Ungarn.

Gråskimmel blir betegnet som en svak parasitt, som krever forholdsvis høye fuktighetsforhold for å utvikle seg. Den er en meget vanlig saprofytt på dødt plantemateriale, og den overlever på dette som mycel eller hvileknoller. Konidiene spres lett med luftstrømmer eller med regn og vannsprut. Ved infeksjon av f.eks. jordbær vokser soppen først inn i rester av blomsten på karten, for så under fuktige forhold vokse inn i karten eller det modnende bæret og utvikle råte. Men kontaktsmitte fra råtne til friske bær er også vanlig. Gråskimmel kan bekjempes ved forebyggende kulturtiltak, sortsvalg, nøye overvåking av fuktighetsforholdene i veksthus, og sprøyting med et systemisk virkende soppmiddel.

Andre arter i slekten Botrytis er mer spesialisert til vertplante.

  • Løkgråskimmel, B. allii, er den viktigste årsaken til at kepaløk og sjalottløk råtner under lagring. Infeksjonen skjer oftest gjennom løkhalsen, og løken begynner å råtne ovenfra. Men angrep kan også skje gjennom vekstsprekker, mekaniske sår og insektgnag. På løkoverflaten dannes et karakteristisk grått mycelbelegg. Sykdommen bekjempes ved ulike kulturtiltak, rask tørking av løken før lagring, og luftig lagring ved lavest mulig temperatur.
  • Under fuktige værforhold på ettersommeren kan løkbladgråskimmel, B. squamosa, gjøre en god del skade på bladene.
  • Purregråskimmel, B. porri, er den viktigste årsaken til råtning av purre på kjølelager.
  • B. tulipae tulipan 
  • B. narcissicola på narsiss,
  • B. elliptica liljer,
  • B. galanthina på snøklokke
  • B. paeoniapeon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.