Narsiss. Narsissene har seksbladet blomsterdekke og en sambladet, ofte fargerik bikrone. Bildet viser kultivaren 'Professor Einstein'.

Corbis. Begrenset gjenbruk

Narsiss, (lat.-gr., den plante som spirte frem på Narkissos' dødssted), slekt i narsissfamilien. Løkvekster med linje- eller båndformede blad som utvikles samtidig med blomstene. Blomsterstengel av samme lengde som bladene, hul og med én eller flere blomster. Blomsterdekket er seksbladet, tallerkenformet; innenfor dette en sambladet bikrone, ofte med avvikende farge. Slekten omfatter 60 arter fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. Best kjent er påskelilje, fra Vest-Europa, med gule blomster, bikrone minst så lang som blomsterdekket (trompetnarsiss), og pinselilje, fra Sør-Europa, med sammentrykt blomsterstengel, hvitt blomsterdekke, og liten, skålformet, rødkantet eller oransje bikrone. Begge arter har én blomst på hver stilk og er 30–40 cm høye; forvillet på Øst- og Vestlandet.

Narsisser var kjent i oldtiden og vanlig hageplante alt på 1500- og 1600-tallet. Omfattende foredlingsarbeid er blitt utført siden 1870-årene, særlig i Storbritannia og Nederland, og de klare skillemerker mellom artsgrupper er blitt utvisket. Det engelske hageselskap satte 1908 opp en inndeling i 11 klasser med undergrupper. Klassifiseringen går til dels på tvers av botanisk inndeling, men klassene benevnes gjerne etter den art de mest ligner. De fleste sorter som dyrkes i Norge hører til to klasser, hvor henholdsvis påske- og pinselilje er dominerende i opphavet. Sorter som edelnarsiss, N. incomparabilis, og barrnarsiss, N. barrii, dyrkes også mye. De kan beskrives som mellomformer mellom påske- og pinseliljer. De har ofte sterke kontrastfarger. Dessuten dyrkes tasettnarsiss, N. tazetta, og klasenarsiss, N. poetaz, med opptil 8 blomster på hver stengel.

Narsisser omfatter noen av de beste og mest populære vårblomstrende hage- og snittblomster. De trives både i sol og skygge, men bør ha porøs, moldrik jord som holder godt på fuktigheten. De plantes tidlig på høsten, fortrinnsvis i grupper, de storblomstrede f.eks. i rabatter eller i plen inntil buskas, og som underplanting i skog; i fjellhager foretrekkes lave, småblomstrede sorter. Narsisser kan stå i ro 3–5 år mellom hver gang løkene tas opp til tørking, deling, rensing og ny utlegging. De vanlige sortene i handelen klarer seg uten vinterdekke. Narsisser dyrkes også som snittblomst eller som potteplanter om vinteren. Løkene importeres vesentlig fra Nederland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.