Narsiss. Narsissene har seksbladet blomsterdekke og en sambladet, ofte fargerik bikrone. Bildet viser kultivaren 'Professor Einstein'.

Corbis. Begrenset gjenbruk

Narsiss, (lat.-gr., den plante som spirte frem på Narkissos' dødssted), slekt i narsissfamilien. Løkvekster med linje- eller båndformede blad som utvikles samtidig med blomstene. Blomsterstengel av samme lengde som bladene, hul og med én eller flere blomster. Blomsterdekket er seksbladet, tallerkenformet; innenfor dette en sambladet bikrone, ofte med avvikende farge. Slekten omfatter 60 arter fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og deler av Asia. Best kjent er påskelilje, fra Vest-Europa, med gule blomster, bikrone minst så lang som blomsterdekket (trompetnarsiss), og pinselilje, fra Sør-Europa, med sammentrykt blomsterstengel, hvitt blomsterdekke, og liten, skålformet, rødkantet eller oransje bikrone. Begge arter har én blomst på hver stilk og er 30–40 cm høye; forvillet på Øst- og Vestlandet.

Narsisser var kjent i oldtiden og vanlig hageplante alt på 1500- og 1600-tallet. Omfattende foredlingsarbeid er blitt utført siden 1870-årene, særlig i Storbritannia og Nederland, og de klare skillemerker mellom artsgrupper er blitt utvisket. Det engelske hageselskap satte 1908 opp en inndeling i 11 klasser med undergrupper. Klassifiseringen går til dels på tvers av botanisk inndeling, men klassene benevnes gjerne etter den art de mest ligner. De fleste sorter som dyrkes i Norge hører til to klasser, hvor henholdsvis påske- og pinselilje er dominerende i opphavet. Sorter som edelnarsiss, N. incomparabilis, og barrnarsiss, N. barrii, dyrkes også mye. De kan beskrives som mellomformer mellom påske- og pinseliljer. De har ofte sterke kontrastfarger. Dessuten dyrkes tasettnarsiss, N. tazetta, og klasenarsiss, N. poetaz, med opptil 8 blomster på hver stengel.

Narsisser omfatter noen av de beste og mest populære vårblomstrende hage- og snittblomster. De trives både i sol og skygge, men bør ha porøs, moldrik jord som holder godt på fuktigheten. De plantes tidlig på høsten, fortrinnsvis i grupper, de storblomstrede f.eks. i rabatter eller i plen inntil buskas, og som underplanting i skog; i fjellhager foretrekkes lave, småblomstrede sorter. Narsisser kan stå i ro 3–5 år mellom hver gang løkene tas opp til tørking, deling, rensing og ny utlegging. De vanlige sortene i handelen klarer seg uten vinterdekke. Narsisser dyrkes også som snittblomst eller som potteplanter om vinteren. Løkene importeres vesentlig fra Nederland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.