Ginkgo biloba

Ginkgo biloba, tempeltre. Foto fra: Århus, Danmark

Tempeltre er et tre som hører til de nakenfrøete plantene (gymnospermene), men ikke er nært beslektet med noen annen nålevende plantegruppe. De finnes ikke lenger viltvoksende, men er utbredt i hager og parker i tempererte områder.

Faktaboks

Uttale
gˈinkgo
Også kjent som
sjelden stavet også gingko tempeltre
Vitenskapelig navn
Ginkgo biloba
Beskrevet av
Carl von Linné
Global rødlistestatus
EN – Sterkt truet

Beskrivelse

Tempeltreet Ginkgo biloba
Tempeltreet er en levende fossil. Forfedrene levde samtidig med dinosaurene, og arten er har vært uforandret i over 270 millioner år.
Tempeltreet Ginkgo biloba
Lisens: CC BY SA 3.0

Tempeltrær ser nærmest ut som løvtrær. De kan bli opptil 40 meter høye og er rikt forgrenete og løvfellende. De vokser langsomt og kan bli meget gamle, sannsynligvis mer enn 1000 år. Tempeltre er særbu, det vil si med egne hannplanter og hunnplanter.

Bladene sitter på kortskudd og er meget karakteristiske: læraktige (tørketilpasning), vifteformete med dyp innskjæring i enden av bladet og med gaffeldelte ledningsstrenger. Denne bladformen finner vi igjen helt tilbake til de første kjente Gingko-fossilene, det vil si at det har foregått ekstremt lite evolusjon i løpet av 200 millioner år.

Treet er hardført og greier seg godt på friland i Mellom-Europa og så langt nord som i Sverige og Sør-Norge.

Reproduksjon

Tempeltær er særbu. De har har beholdt det primitive reproduksjonssystemet med svømmende hannlige gameter (spermatozoider). Mikrosporofyllstanden er raklelignende, der hvert sporofyll bærer to hengende pollensekker (mikrosporangier). Frøemnene sitter parvis ytterst på 3-4 centimeter lange stilker. Ytre del av frøskallet blir kjøttfullt, oransjefarget og illeluktende. Derfor er det hovedsakelig hanntrær som dyrkes.

Bruk

Tempeltreet Ginkgo biloba

Ginkgo-treet tilhører de såkalte nakenfrøete plantene, og stammer fra Kina. Tempeltreet ble plantet i Europa første gang tidlig på 1700-tallet, og kan overvintre på lune vokseplasser. I dag er treet spredt til parker og hager rundt om i hele verden. Tempeltreet er motstandsdyktig mot sykdommer, tåler forurenset luft og brukes som allétre langs sterkt forurensede gater i storbyer. I Oslo, i Botanisk hage på Tøyen, står det et ginkgotre som ble plantet bak Victoriahuset i 1870. Det avbildede treet står i atriet til NIBIO på Ås.

Tempeltreet Ginkgo biloba
Lisens: CC BY SA 3.0

Gametofytten (frøhviten) brukes i ulike kinesiske retter. Selv det kjøttfulle, illeluktende frøskallet regnes av mange som velsmakende. Frøene inneholder ellers stoffer som forsinker vannlating (anti-diuretiske stoffer) og ble antagelig dyrket i kinesiske templer for at munkene skulle kunne delta i langvarige religiøse seremonier uten å forlate tempelet.

Utviklingshistorie

De første Ginkgo-fossilene kjenner vi fra slutten av jordas oldtid (perm) og de representerte en artsrik og viktig plantegruppe i jordas mellomtid (mesozoikum), især i juratiden. Bare én art i slekten har overlevd til vår tid, tempeltreet. Denne arten finnes ikke lenger viltvoksende i naturen. Den har sannsynligvis overlevd fordi den i årtusener har vært dyrket rundt kinesiske templer. I dag er imidlertid arten vidt utbredt i parker, langs gater og i botaniske hager i hele den tempererte verden. Det finnes tempeltrær i botaniske hager i Sør-Norge.

Avtrykk av ginkgo-blad finnes i lag fra kritt og tertiærSvalbard. Slektninger av ginkgo finnes også i lag fra jura på Andøya.

Les mer i Store norske leksikon

  • nakenfrøete planter

Faktaboks

tempeltre
Ginkgo biloba
GBIF-ID
2687885

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg