Futurum, bøyningsform av verb som uttrykker fremtid.

Første futurum (futurum simplex), fremtid, uttrykkes i norsk ved omskrivning med de modale hjelpeverbene skulle og ville: Jeg skal/vil komme, eller ved presens: Jeg kommer i morgen.

Annet futurum (futurum exactum), førfremtid, angir en handling som er avsluttet før et bestemt tidspunkt i fremtiden: Jeg skal/vil ha skrevet.., i norsk ofte uttrykt ved perfektum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.