arbeidervern – arbeiderbevegelse

Arbeidervern, frivillige ordensvern som ble dannet av arbeiderorganisasjonene i mange land i mellomkrigstiden til forsvar mot fascistiske kampgrupper som søkte å sprenge arbeidernes demonstrasjoner og møter.

Noen arbeidervern var væpnet og deltok i åpne kamper. Det sosialdemokratiske Schutzbund var kjernetroppene i kampen mot det reaksjonære styret i Østerrike i februar 1934.

Mange steder dannet sosialdemokrater og kommunister hver sine arbeidervern, for eksempel i Tyskland, der kommunistene hadde sitt Røde frontkjemperforbund og sosialdemokratene sitt Riksbanner; det første ble forbudt alt i 1929, det andre i 1933, og ingen av dem spilte noen vesentlig rolle i kampen mot nazismen.

I Norge oppfattet arbeiderbevegelsens folk særlig Samfundsvernet som en kampgruppe med fascistisk preg. I 1930–31 dannet Arbeidernes faglige landsorganisasjon og Det norske Arbeiderparti i fellesskap et arbeidervern som «en nødvergeinstitusjon» for å forsvare arbeidere og arbeiderorganisasjoner «mot ethvert ulovlig voldelig angrep som truer deres virksomhet og uavhengighet».

Det norske arbeidervern fikk aldri våpen, men brukte uniform. I 1936 ble det etter forslag av regjeringen Nygaardsvold vedtatt en ny politilov som satte forbud mot alle frivillige ordensvern, og arbeidervernet ble da oppløst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.