Arbeidervern er frivillige ordensvern som ble dannet av arbeiderorganisasjonene i mange land i mellomkrigstiden til forsvar mot fascistiske kampgrupper som søkte å sprenge arbeidernes demonstrasjoner og møter.

I Europa

Noen arbeidervern var væpnet og deltok i åpne kamper. Det sosialdemokratiske Schutzbund var kjernetroppene i kampen mot det reaksjonære styret i Østerrike i februar 1934.

Mange steder dannet sosialdemokrater og kommunister hver sine arbeidervern, for eksempel i Tyskland, der kommunistene hadde sitt Røde frontkjemperforbund og sosialdemokratene sitt Riksbanner. Det førstnevnte ble forbudt alt i 1929, det andre i 1933, og ingen av dem spilte noen vesentlig rolle i kampen mot nazismen.

I Norge

I Norge oppfattet arbeiderbevegelsens folk særlig Samfundsvernet som en kampgruppe med fascistisk preg. I 1930–1931 dannet Arbeidernes faglige Landsorganisasjon og Det norske Arbeiderparti i fellesskap et arbeidervern som «en nødvergeinstitusjon» for å forsvare arbeidere og arbeiderorganisasjoner «mot ethvert ulovlig voldelig angrep som truer deres virksomhet og uavhengighet».

Det norske arbeidervernet fikk aldri våpen, men brukte uniform. I 1936 ble det etter forslag fra regjeringen Nygaardsvold vedtatt en ny politilov som satte forbud mot alle frivillige ordensvern, og arbeidervernet ble da oppløst.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg