Artikkelstart
Forelegg er en reaksjon på et lovbrudd som går ut på å betale et pengebeløp til staten. Forelegg er et vanlig alternativ til rettssak for å avgjøre mindre alvorlige straffesaker.
Faktaboks
- Etymologi
- av norrønt, middelnedertysk
- Også kjent som
-
bot
Påtalemyndigheten kan skrive ut forelegg i stedet for å gå til retten i en del mindre saker. Det dreier seg om lovbrudd som ifølge straffebudet kan avgjøres ved bot eller inndragning alene.
Forelegg er et tilbud om å gjøre opp frivillig utenfor rettssystemet. Påtalemyndigheten må anse siktede for skyldig i et lovbrudd for å skrive ut forelegg med bot. Den som vedtar et forelegg må ikke selv anse seg som skyldig, og behøver ikke å erkjenne straffeskyld. Et forelegg kan altså vedtas for å få en sak ut av verden. Et vedtatt forelegg har samme virkning som en dom.
Påtalemyndigheten har ikke myndighet til å gi bot med bindende virkning med mindre den siktede vedtar dette. Hvis siktede ikke vil vedta forelegget, enten fordi han mener seg uskyldig eller fordi han er uenig i botens størrelse, blir saken avgjort av domstolene.
Forelegget skal stå i forhold til lovbruddet og den siktedes økonomiske situasjon. Personer over 18 år som får et forelegg, får subsidiært et tilbud om fengselsstraff, men kan ikke velge dette så lenge vedkommende har betalingsevne.
Forenklet forelegg er en type forelegg som kan skrives ut av polititjenestemenn og tolltjenestemenn på stedet ved mindre lovbrudd, dersom den mistenkte erkjenner forholdet og ønsker det oppgjort på denne måten. Disse har ikke myndighet til å skrive ut vanlige forelegg.
Bestemmelsene om forelegg står i straffeprosessloven kapittel 20, § 255–261 og i påtaleinstruksens kapittel 20.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.