Forelegg er et alternativ til rettssak ved mindre alvorlige lovbrudd. Forelegg er et krav om penger og en vanlig måte å avgjøre mindre saker på utenfor rettssystemet. 

Påtalemyndigheten kan skrive ut forelegg i stedet for å gå til retten i en del mindre saker. Det dreier seg om lovbrudd som i følge straffebudet kan avgjøres ved botinndragning eller rettighetstap.

Forenklet forelegg er en type forelegg som kan skrives ut ved mindre forseelser av av polititjenestemenn og tolltjenestemenn. Disse har ikke myndighet til å skrive ut vanlige forelegg.

Forelegg er et tilbud om å gjøre opp frivillig utenfor rettssystemet. Forelegget har samme virkning som en dom, men den som vedtar et forelegg anses ikke som skyldig i et lovbrudd. Et forelegg kan altså vedtas for å få en sak ut av verden.

Påtalemyndigheten har ikke myndighet til å gi bot med bindende virkning. Så hvis den siktede ikke vil vedta boten, fordi hen er uskyldig eller uenig i botens størrelse, blir det rettssak. 

Forelegget skal stå i forhold til lovbruddet og den siktedes økonomiske situasjon. Personer over 18 år som får et forelegg får subsidiært et tilbud om fengselsstraff, men kan ikke velge dette så lenge hen har betalingsevne.  

Bestemmelsene om forelegg står i straffeprosessloven Kapittel 20, § 255-261 og i påtaleinstruksens kapittel 20. 

Forelegg kan brukes ved alle lovbrudd hvor straffebudet gir adgang til å avgjøre saken ved bot

Etter Grunnlovens § 96 kan straff bare ilegges ved dom, men denne bestemmelsen er ikke ansett for å være til hinder for at den siktede frivillig vedtar en økonomisk straff i stedet for at det må avsies dom på bot i saken. De fleste mindre lovbrudd blir avgjort ved vedtagelse av forelegg.

Forelegg kan også utstedes til foretak som finnes ansvarlige for lovbrudd begått av noen av dets tilknyttede personer. Dette er for eksempel vanlig i saker som gjelder miljøvern og arbeidsmiljø.

Størrelsen av et forelegg avgjøres av hvilken type lovbrudd det utstedes for og av inntekten og formuen til den som tilbys forelegget. Det skal stå i forhold til vedkommendes økonomiske situasjon.

Forelegget er et skriftlig tilbud til siktede om å vedta den straff og/eller inndragning som påtalemyndigheten foreslår.

Forelegget skal inneholde:

  • navn og adresse til den som siktes
  • kort beskrivelse av forholdet som forelegget gjelder
  • opplyse hvilket straffebud som er anvendt
  • beløpet som kreves betalt, eventuelt beløp som påstås inndratt.
  • frist for å vedta (akseptere) forelegget
  • For lovbrytere over 18 år også en subsidiære fengselsstraff som kan besluttes sonet dersom boten ikke blir betalt til tross for av den forelagte har evne til å betale eller allmenne hensyn tilsier dette.

I forelegg kan også tas med pålegg om betaling av erstatning til fornærmede og saksomkostninger til det offentlige.

Dersom siktede vedtar forelegget, har vedtagelsen samme virkning som dom, dog kan overordnet påtalemyndighet oppheve et vedtatt forelegg til gunst for siktede. Dette kan for eksempel skje hvor statsadvokaten finner at det pengebeløp som politiet har fastsatt i forelegget er satt altfor høyt. Et forelegg kan i visse tilfeller påankes til lagmannsretten, blant annet når det gjøres gjeldende at vedtagelsen ikke er bindende som viljeserklæring.

Det er intet vilkår for å vedta et forelegg at man erkjenner seg skyldig. Et forelegg kan vedtas for å få en sak ut av verden, og den som vedtar kan samtidig som vedtakelsen klargjøre at han ikke anser seg straffeskyldig, og skal da heller ikke regnes som skyldig i lovbrudd.

Blir forelegget ikke vedtatt, sendes saken normalt til retten for pådømmelse. Forelegget kan i så fall brukes som tiltalebeslutning. Siktede har normalt ikke krav på forsvarer i tingretten når saken fremmes på grunnlag av et ikke vedtatt forelegg. Retten kan bare opprettholde et forelegg etter at den ved ordinær bevisvurdering har funnet den forelagte skyldig. Retten kan da idømme bot eller annen straffereaksjon.

Visse trafikkforseelser og mindre overtredelser av tollovgivningen kan avgjøres ved såkalt forenklet forelegg. Straffebudet og det straffbare forhold blir betegnet ved stikkord og bøteleggelsen skjer etter faste satser for den enkelte type lovbrudd. En polititjenestemann som ellers ikke har foreleggsmyndighet, kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg i trafikksaker, etter vegtrafikkloven av 18. juni 1965 § 31 b. Tolltjenestemenn kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg i tollsaker etter tolloven av 10. juni 1966 § 68.

Den som er ilagt og har vedtatt en bot blir ført inn reaksjonsregisteret (tidligere Bøteregisteret). En bot vil fremgå av ordinær vandelsattest i tre år etter at vedtakelse har funnet sted, men bare i to år dersom man var under 18 år da lovbruddet ble begått. Se nærmere om dette i politiregisterloven. Forenklede forelegg føres ikke i noen registere ut over politiets interne oversikter som føres av statistikkformål samt for å kunne vurdere gjentagelsesstraff og tap av førerrett som følge av prikkbelastning ved vegtrafikkovertredelser.

  • Knops oversikt over norsk rett. 14. utgave, side 629. Universitetsforlaget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.