henleggelse

Hvis saken henlegges grunnet mangel på bevis, sier man gjerne at henleggelse skjer på grunn av bevisets stilling. Saken henlegges også dersom det ferdig etterforskede forhold etter sin art ikke er straffbart, eller hvis forholdet ligger så langt tilbake i tiden at foreldelse er inntrådt. Henleggelse kan også skje på prosessuelt grunnlag, for eksempel hvis bevismateriale ikke kan brukes i retten fordi det er innhentet på en ulovlig eller illojal måte. En ytterligere henleggelsesgrunn er at mistenkte nyter godt av diplomatisk immunitet.

En henleggelse etter bevisets stilling har samme virkning som en frifinnende dom. Det betyr at heller ikke påtalemyndigheten mener at det kan presenteres fellende bevis for retten, og at den vurderer saken slik at en dommer vil frifinne. Det inneholder ingen vekting av hvor sterke bevisene ble vurdert å være, og sier ikke om det er noen grad av sannsynlighet for straffeskyld.

Påtalemyndigheten kan også henlegge et anmeldt forhold som «intet straffbart forhold funnet bevist». Dette regnes som en kvalifisert frifinnelse, da slik henleggelsesbegrunnelse fordrer at etterforskningen har frembrakt bevis av tyngde for at den som er anmeldt ikke kan ha begått lovbruddet saken gjelder.

Det hender også at en anmeldelse blir henlagt fordi det anmeldte forholdet ikke rammes av noen straffebestemmelse overhodet. Andre ganger blir anmeldelsen henlagt fordi påtalemyndigheten har vurdert anmeldelsen slik at det ikke er rimelig grunn til å bruke politiets ressurser på å iverksette etterforskning, utfra en forhåndsvurdering av om etterforskning vil kunne lede til en tiltalebeslutning.

Mange straffesaker blir henlagt uten etterforskning på grunn av manglende kapasitet hos politiet. Denne praksisen har vært svært omstridt. Dersom noen klager på en slik henleggelse, skal saken forelegges politimesteren personlig før klagen eventuelt sendes til statsadvokaten for behandling.

En henleggelse der noen har vært siktet kan omgjøres av overordnet påtalemyndighet etter klage eller på eget initiativ innen tre måneder etter at underretning om henleggelsen er mottatt. Dersom denne fristen er utløpt, må det foreligge nye bevis av betydning før påtalemyndigheten kan ta ut ny siktelse.

Selv om en henleggelse er truffet av feil myndighet, er den gjeldende med mindre den omgjøres i rett tid.

Hvis ingen har vært siktet kan omgjøring skje når som helst, så lenge det anmeldte forhold ikke er foreldet.

Et stort antall anmeldelser blir lagt bort fordi gjerningspersonen er ukjent. Dette gjelder blant annet svært mange anmeldte tyverier der anmelderen ikke har opplysninger om hvem som har begått tyveriet. Dette er ikke henleggelse i formell forstand, og etterforskningen kan når som helst tas opp igjen hvis det skulle dukke opp nye opplysninger om hvem som kan ha begått handlingen. Dette forekommer for eksempel der politiet beslaglegger gjenstander fra tidligere tyverier under etterforskning av nye straffbare handlinger.

Når en straffesak er henlagt, har den som har vært under etterforskning krav på å bli betraktet som uskyldig. Dette regnes som en sentral rettighet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 6.

• påtaleunnlatelse
• straffeprosess
• strafferett

• Lovdata: Straffeprosessloven § 249