Henleggelse, avgjørelse fra påtalemyndighetens side om å frafalle tiltale eller ikke reise tiltale mot noen i en sak som har vært underlagt etterforskning. Når etterforskningen i en straffesak er avsluttet, må påtalemyndigheten ta standpunkt til om tiltale skal reises, jfr. straffeprosessloven § 249. Er gjerningsmannen kjent og straffeskyld etter påtalemyndighetens oppfatning kan bevises for retten, blir normalt tiltale reist eller saken begjært pådømt som tilståelsesdom, eventuelt bøteforelegg utferdiget. Men påtalemyndigheten kan i disse tilfeller også gi påtaleunnlatelse. Er det ikke oppklart hvem gjerningsmannen er, eller er vilkårene for straffbarhet ikke oppfylt, for eksempel kravet til subjektiv skyld, blir saken henlagt.

I de tilfeller hvor saken henlegges av mangel på bevis, sier man gjerne at henleggelse skjer på grunn av bevisets stilling. Henleggelse blir også utfallet av saken hvis det ferdig etterforskede forhold etter sin art ikke er straffbart, eller hvor forholdet ligger så langt tilbake i tiden at foreldelse er inntrådt. Henleggelse kan også skje på prosessuelt grunnlag, for eksempel hvis bevismateriale ikke kan brukes i retten fordi det er innhentet på en ulovlig eller illojal måte. En ytterligere henleggelsesgrunn er at mistenkte nyter godt av diplomatisk immunitet.

En henleggelse etter bevisets stilling har samme virkning som en frifinnende dom. Det betyr at heller ikke påtalemyndigheten mener at det kan presenteres fellende bevis for retten, og at den vurderer saken slik at en dommer vil frifinne. Det inneholder ingen vekting av hvor sterke bevisene ble vurdert, og sier intet om det er noen grad av sannsynlighet for straffeskyld.

Påtalemyndigheten kan også henlegge et anmeldt forhold som «intet straffbart forhold funnet bevist». Dette regnes som en kvalifisert frifinnelse, da slik henleggelsesbegrunnelse fordrer at etterforskningen har frembrakt bevis av tyngde for at den som er anmeldt ikke kan ha begått lovbruddet saken gjelder.

Det hender også at en anmeldelse blir henlagt fordi det anmeldte forhold ikke rammes av noen straffebestemmelse overhodet, eller fordi påtalemyndigheten har vurdert anmeldelsen slik at det ikke er rimelig grunn til å bruke politiets ressurser på å iverksette etterforskning ut fra en forhåndsvurdering av om etterforskning vil kunne lede til en tiltalebeslutning.

Mange straffesaker blir henlagt uten etterforskning på grunn av manglende kapasitet hos politiet. Denne praksisen har vært svært omstridt, og slike saker skal forelegges Politimesteren personlig ved eventuell klage.

En henleggelse der noen har vært siktet kan omgjøres av overordnet påtalemyndighet etter klage eller på eget initiativ innen tre måneder etter at underretning om henleggelsen er mottatt. Dersom denne fristen er utløpt, må det foreligge nye bevis av betydning før ny siktelse kan tas ut.

Hvis ingen har vært siktet kan omgjøring skje når som helst så lenge det anmeldte forhold ikke er foreldet.

Et stort antall anmeldelser blir lagt bort fordi gjerningspersonen er ukjent. Dette gjelder blant annet svært mange anmeldte tyverier der anmelderen ikke har opplysninger om hvem som har begått tyveriet. Dette er ikke henleggelse i formell forstand, og etterforskningen kan når som helst tas opp igjen hvis det skulle dukke opp nye opplysninger om hvem som kan ha begått handlingen. Dette forekommer for eksempel der politiet beslaglegger gjenstander fra tidligere tyverier under etterforskning av nye straffbare handlinger.

Når en straffesak er henlagt, har den som har vært under etterforskning krav på å bli betraktet som uskyldig. Dette regnes som en sentral rettighet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon Artikkel 6.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.