Inndragning, konfiskasjon, beslagleggelse av ting eller verdier som har sammenheng med ulovlige handlinger.

Om inndragning av førerkort, se førerkort.

Det finnes inndragningsbestemmelser i flere lover, bl.a. straffeloven. I eldre tid var inndragning mye brukt som straff. Etter endringer i straffeloven av 1902 i 1973, er inndragning aldri å regne som straff, men faktisk virker den oftest som en økonomisk straff på lik måte med en bot.

De fleste bestemmelser om inndragning finnes i straffeloven.

Etter straffeloven § 67 skal utbyttet av en straffbar handling, eller verdien av dette, helt eller delvis inndras hos den som utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Ansvaret kan reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig.

§ 68 gir i alvorlige straffesaker med stort vinningspotensiale i visse tilfelle adgang til å inndra alle formuesgoder som tilhører lovovertrederen, hvis han ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. Dette kalles utvidet inndragning, og undertiden også omvendt inndragning ut fra at det er lovbryteren som må sannsynliggjøre lovlig eierskap. Når dette gjøres, kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovovertrederens nåværende eller tidligere ektefelle, med noen unntak inndras.

Etter §69 kan det foretas inndragning av ting som er frembrakt ved eller har vært gjenstand for en straffbar handling (f.eks. valuta som er blitt omsatt ulovlig). Det samme gjelder ting som har vært brukt eller bestemt til å brukes ved en straffbar handling (f.eks. gevær brukt ved ulovlig jakt, innbruddsverktøy eller en bil som er brukt til å smugle narkotika). Istedenfor tingen kan det inndras et beløp som svarer til dens verdi eller en del av verdien.

Etter § 70 kan en ting også inndras ved forebyggende inndragning når det på grunn av dens art og forholdene for øvrig er fare for at den vil bli brukt til en straffbar handling.

Hvis for eksempel en datamaskin inndras, er det særregler i straffeloven § 76 som sikrer at eieren kan få tilbake lagret innhold på maskinen som er lovlig, og ikke er omfattet av inndragningsgrunnen.

Inndragningskrav kan gjøres gjeldende i forbindelse med straffesak, men det kan også reises sak bare om inndragning. En slik sak behandles i straffeprosessens former. Som regel beror det på rettens skjønn om inndragning skal skje. Man har imidlertid enkelte bestemmelser om obligatorisk inndragning.

Adgangen til inndragning foreldes etter samme regler som adgangen til å reise straffesak, men foreldelsesfristen skal ikke i noe tilfelle være mindre enn fem år, og for inndragning av utbytte eller utvidet inndragning ikke mindre enn 10 år (§ 92). Inndragning av utbytte kan gjøres gjeldende også overfor den ansvarliges dødsbo (§ 100). Annet inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.