skjeppe

Skjeppemål fra 1684 i eik, med bånd og håndtak av jern.
Skjepppemål
Av /Norsk Folkemuseum.
Lisens: CC BY-SA 4.0

Skjeppe var et tønneformet målekar som tidligere ble brukt for korn, senere også for fisk og andre varer.

Faktaboks

etymologi:

Skjeppe er også navn på eldre norsk og dansk volumenhet av størrelse 24–36 liter. Fra 1683 ble en skjeppe fastsatt til:

1 skjeppe =1/2 fjerding = 1/8 korntønne = 17,4 liter

men ofte ble den regnet til å være større.

Historikk

Etter innføringen av metersystemet skulle en skjeppe toppmål, som ble brukt ved fiskeomsetning, regnes lik 20 liter. Enheten ble brukt for brisling, mussa eller småsild der vekten av en skjeppe ble regnet lik 20 kilogram, men ble fra 1935 satt til 17 kilogram. Annen pelagisk fisk som makrell, storsild, vårsild, forfangstsild og fetsild ble målt i hektoliter.

Overført betydning

Uttrykket «å sette sitt lys under en skjeppe» er hentet fra Bibelen (Matteus kap. 5, vers 15) og betyr å skjule sitt lys, det vil si å være (falsk) beskjeden. Siden skjeppe nå er lite brukt i dagligtalen, er oversettelsen i nyere utgaver av Bibelen endret til «å sette sitt lys under et kar» (eller «en bøtte», i oversettelsen av 1975).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jonny Finnes

Breisling vart alltid mælt i skjeppe, 20 l: 5 skjeppe i l hektoliter og også mussa, småsild. Annan pelagisk fisk makrel,storsild,vårsild,forfangstsild og feitsild vart målt i hl,100 l

svarte Knut Hofstad

Takk for presiseringen, som nå er innarbeidet i teksten.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg