allmennprevensjon

Allmennprevensjon er en av de to grunnene til at vi bruker straff i det norske rettssamfunnet. Den andre er spesial- eller individualprevensjon, som betegner straffens konkrete virkning for den som blir straffet. Straffelovgivningen har allmennprevensjon som sitt viktigste formål.

Straffens avskrekkende virkning har fra gammelt vært tillagt stor betydning; i eldre tid ledet dette til at henrettelser og fullbyrdelse av legemsstraffer foregikk offentlig og mest mulig grusomt og pinefullt. I nyere tid legger man større vekt enn tidligere på betydningen av selve straffetrusselen, og da også på dens moraldannende virkning ved at den antas å skape moralske hemninger i tilknytning til straffbelagte handlinger.

Straffens faktiske virkning som allmennprevensjon er lite utforsket og har vært mye diskutert, men allmennprevensjon tillegges stadig fremtredende betydning i domstolspraksis og lovgivning. De strenge dommer i promillesaker er et klart utslag av hensyn til allmennprevensjon.

I prosessen rundt vedtakelse av den moderne straffeloven av 2005, ble det understreket at for at allmennprevensjon skal kunne oppnås, er det viktig at både loven og praktiseringen av denne er kjent for befolkningen. For noen vil frykten for å gjøre noe straffbart og for å bli straffet, være nok, mens andre først lar seg avskrekke når det er klart at lovbruddet trekker straffbare følger etter seg.

• strafferett
• strafferettsteorier