allmennprevensjon

Allmennprevensjon, generalprevensjon, i strafferetten den virkning trusselen om straff antas å ha med hensyn til å avholde mennesker i sin alminnelighet fra å begå forbrytelser. Motsetningen er spesial- eller individualprevensjon, som betegner straffens virkning for den som blir straffet. Straffelovgivningen har allmennprevensjon som sitt viktigste formål.

Straffens avskrekkende virkning har fra gammelt vært tillagt stor betydning; i eldre tid ledet dette til at henrettelser og fullbyrdelse av legemsstraffer foregikk offentlig og mest mulig grusomt og pinefullt. I nyere tid legger man større vekt enn tidligere på betydningen av selve straffetrusselen, og da også på dens moraldannende virkning ved at den antas å skape moralske hemninger i tilknytning til straffbelagte handlinger. Straffens faktiske virkning som allmennprevensjon er lite utforsket og har vært mye diskutert, men allmennprevensjon tillegges stadig fremtredende betydning i domstolspraksis og lovgivning. De strenge dommer i promillesaker er et klart utslag av hensyn til allmennprevensjon. Se strafferettsteorier.