Ghadir al-Khumm

Ghadir al-Khumm, oase på veien mellom Mekka og Medina som omtales i islams tidligste profetbiografier.

Stedet er knyttet til en episode i profeten Muhammads liv som spiller en sentral rolle i sjiaislams teologi: På vei tilbake fra pilegrimsferden til Mekka i 632 stanset profeten ved Ghadir al-Khumm med hele sitt følge. Da alle var samlet, tok han sin fetter og svigersønn Ali ibn Abi Talib ved hånden og sa: «Den som har meg som sin mester (arabisk mawla), har Ali som sin mester»; og han tilføyet en bønn: «Vær venn av hans venner, Herre, og fiende av hans fiender; hjelp dem som står ham bi, og avvis dem som motarbeider ham».

Sjiamuslimene tolker dette som en klar bekreftelse på at Ali var utpekt av profeten selv som hans rettmessige etterfølger. Begivenheten ved Ghadir al-Khumm feires av sjiamuslimer i den årlige Ghadir-festen, id al-ghadir. Feiringen av id al-ghadir kan med sikkerhet føres tilbake til midten av 900-tallet.