Ghadir al-Khumm, oase på veien mellom Mekka og Medina, omtales i islams tidligste profetbiografier. Stedet er knyttet til en episode i profeten Muhammads liv som spiller en sentral rolle i sjia-islams teologi: På vei tilbake fra pilegrimsferden til Mekka i 632 stanset profeten ved Ghadir al-Khumm med hele sitt følge. Da alle var samlet, tok han sin fetter og svigersønn Ali ibn Abu Talib ved hånden og sa: «Den som har meg som sin mester (arab. mawla), har Ali som sin mester»; og han tilføyet en bønn: «Vær venn av hans venner, Herre, og fiende av hans fiender; hjelp dem som står ham bi, og avvis dem som motarbeider ham». Sjia-muslimene tolker dette som en klar bekreftelse på at Ali var utpekt av profeten selv som hans rettmessige etterfølger. Begivenheten ved Ghadir al-Khumm feires av sjia-muslimer i en årlig fest, id al-ghadir ('Ghadir-festen'), som med sikkerhet kan føres tilbake til midten av 900-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.