Ghadir al-Khumm, oase på veien mellom Mekka og Medina, omtales i islams tidligste profetbiografier. Stedet er knyttet til en episode i profeten Muhammads liv som spiller en sentral rolle i sjia-islams teologi: På vei tilbake fra pilegrimsferden til Mekka i 632 stanset profeten ved Ghadir al-Khumm med hele sitt følge. Da alle var samlet, tok han sin fetter og svigersønn Ali ibn Abu Talib ved hånden og sa: «Den som har meg som sin mester (arab. mawla), har Ali som sin mester»; og han tilføyet en bønn: «Vær venn av hans venner, Herre, og fiende av hans fiender; hjelp dem som står ham bi, og avvis dem som motarbeider ham». Sjia-muslimene tolker dette som en klar bekreftelse på at Ali var utpekt av profeten selv som hans rettmessige etterfølger. Begivenheten ved Ghadir al-Khumm feires av sjia-muslimer i en årlig fest, id al-ghadir ('Ghadir-festen'), som med sikkerhet kan føres tilbake til midten av 900-tallet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.