James Watt, britisk (skotsk) ingeniør, utviklet 1765–69 en stempeldampmaskin. Arbeidet støttet seg på et inngående studium av den eldre Newcomen-maskinen og vitenskapelige målinger av dampens trykk, temperatur og spesifikke volum, som Watt utførte som universitetsmekaniker i Glasgow fra 1759. Patentet 1769 ble bestemmende for dampmaskinens utvikling i langt over et århundre. I 1774 anla Watt i samarbeid med Matthew Boulton den første store dampmaskinfabrikk i Soho ved Birmingham som, takket være forlengelsen av patentets gyldighet, inntil 1800 hadde en monopolstilling for fremstilling av dampmaskiner. I industrielle bedrifter var det nødvendig å tilføre energien ved en roterende bevegelse, og Watt prøvde forskjellige konstruksjoner for å overføre stempelets frem- og tilbakegående bevegelse til roterende. Av disse ble lenge sol- og planethjuldriften brukt. Watt oppfant foruten kondensator: sentrifugalvektregulator, indikator, parallellogramlikeføring, vannstandsglass m.m. South Kensington Museum i London oppbevarer et større antall originalmodeller av Watt fra utviklingstiden. Watt medvirket til utarbeidelsen av metersystemet, idet han 1783 foreslo at man – ved å gå ut fra en bestemt lengdeenhet – skulle anta kubikkenheten fylt med vann som vektenhet og foreta inndelingen etter desimalsystemet. Etter 1800 trakk han seg tilbake fra det daglige arbeid i Soho og beskjeftiget seg mye med billedhuggerarbeid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.