James Watt, britisk (skotsk) ingeniør, utviklet 1765–69 en stempeldampmaskin. Arbeidet støttet seg på et inngående studium av den eldre Newcomen-maskinen og vitenskapelige målinger av dampens trykk, temperatur og spesifikke volum, som Watt utførte som universitetsmekaniker i Glasgow fra 1759. Patentet 1769 ble bestemmende for dampmaskinens utvikling i langt over et århundre. I 1774 anla Watt i samarbeid med Matthew Boulton den første store dampmaskinfabrikk i Soho ved Birmingham som, takket være forlengelsen av patentets gyldighet, inntil 1800 hadde en monopolstilling for fremstilling av dampmaskiner. I industrielle bedrifter var det nødvendig å tilføre energien ved en roterende bevegelse, og Watt prøvde forskjellige konstruksjoner for å overføre stempelets frem- og tilbakegående bevegelse til roterende. Av disse ble lenge sol- og planethjuldriften brukt. Watt oppfant foruten kondensator: sentrifugalvektregulator, indikator, parallellogramlikeføring, vannstandsglass m.m. South Kensington Museum i London oppbevarer et større antall originalmodeller av Watt fra utviklingstiden. Watt medvirket til utarbeidelsen av metersystemet, idet han 1783 foreslo at man – ved å gå ut fra en bestemt lengdeenhet – skulle anta kubikkenheten fylt med vann som vektenhet og foreta inndelingen etter desimalsystemet. Etter 1800 trakk han seg tilbake fra det daglige arbeid i Soho og beskjeftiget seg mye med billedhuggerarbeid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.