Dampmotor, varmekraftmaskin som utnytter energien i vanndamp fra en dampkjel, idet damptrykket skyver et stempel frem og tilbake i en sylinder. Maskinen kan utføres dobbeltvirkende eller enkeltvirkende. Dampen ledes inn i sylinderen (avvekslende på stempelets to sider ved dobbeltvirkende maskiner) i takt med stempelets bevegelse ved hjelp av automatisk drevne sleider eller ventiler. Ved likestrømsstempelmaskiner benyttes stempelet selv som utstrømningsorgan. Automatiske regulatorer forstiller sleid- eller ventilbevegelsen slik at turtallet holdes mest mulig konstant.

I kondensasjonsdampmotorer ledes avdampen fra maskinen til en kondensator som står under vakuum. Dermed oppnås stort entalpifall gjennom maskinen og størst mulig arbeidsytelse per kilo damp. De bygges ofte som flertrinnsmaskiner for å oppnå best mulig termodynamisk virkningsgrad.

I mottrykksdampmotorer gis avdampen fra maskinen et så vidt høyt trykk at dampvarmen kan benyttes for tekniske prosesser (koking, tørking, oppvarming). Arbeidsytelsen per kilo damp blir da mindre, men den totale varmeøkonomi blir best mulig.

Dampmotoren har etter hvert fått bare historisk interesse, bl.a. fordi det ikke er mulig å bygge dem med god nok virkningsgrad. I stedet brukes i dag først og fremst dieselmotorer og elektriske motorer, og i noen spesielle tilfeller dampturbiner. For kraftproduksjon i mindre skala (< 1MW)  har dampmotoren i den senere tid fått en viss renessanse da den er velegnet til anvendelser der en er avhengig av ekstern forbrenning (til forskjell fra i forbrenningsmotoren). I denne markedsnisjen konkurrerer dampmotoren med stirlingmotoren

Se også dampmaskin og dampkjel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.