Dampkjel, beholder for fremstilling av vanndamp. Vannets oppvarming og fordamping skjer ved nedkjøling av røykgasser som dannes ved forbrenning av brensel (kull, olje osv.) i fyringsinnretninger som er sammenbygd med kjelen, eller ved spillgasser fra industrielle prosesser.

Man skiller mellom lavtrykksdampkjel, bestemt for varmeanlegg, og høytrykksdampkjel for industrielle formål og kraftverk. Videre skiller man mellom røykrørkjeler, der røykgassene går gjennom rør, og vannet står omkring rørene, og vannrørkjeler, der rørene omspyles av røykgassene mens vannet strømmer gjennom rørene.

Røykrørkjeler anvendes for mindre ytelse med damptrykk opptil ca. 16 atm, mens vannrørkjelen tillater at det anbringes en stor heteflate på liten grunnflate og er derfor egnet for høyt kjeltrykk og store ytelser.

Vanninnholdet er vesentlig mindre i vannrørkjelen enn i røykrørkjelen; dermed kan oppfyring og stans av en vannrørkjele skje hurtigere, men samtidig er akkumuleringsevnen betydelig mindre enn for en røykrørkjele. Betingelsen for kjelenes drift med større trykk og høy ytelse, er at matevannet er rent og fritt for oksygen. Dette krever særskilte innretninger til matevannrensing (se matevannsoppberedning). For å forbedre forbrenningsforholdene og øke dampproduksjonen, anvender man ved nyere kjeler høye fyrrom som er helt dekket med vannfylte rør. Disse står i forbindelse med kjeltrommelen og opptar store varmemengder ved stråling. Dermed er det mulig å redusere den øvrige del av fordamperheteflaten.

Ved nyere kjeler med middels dampproduksjon er det ikke mulig å kjøle ned røykgassene i fordamperen. Man er derfor nødt til å bygge inn en vannforvarmer etter fordamperen. Denne skal varme matevannet til nær metningstemperaturen. Det kan også være nødvendig med en luftforvarmer som øker forbrenningsluftens temperatur til den verdi som er best for fyringsanordningen. Dessuten er praktisk talt alle moderne kjeler forsynt med dampoverheter.

Ved høyt belastede kjeler vil overheteren samt heteflatene til vann- og luftforvarming øke motstanden for røykgasstrømmen i kjelen, og det blir nødvendig å erstatte det naturlige trekket med sugevifter og/eller trykkvifter. Moderne kjeler i uavbrutt drift utnytter over 90 % av varmen som tilføres i brenselet til dampdannelse, overheting og forvarming.

Noen spesialkjeler med tvangført vannføring i fordamperrørene er hyppigere i bruk, da de tillater større frihet i røranordningen og gir mindre vekt, mindre plassbehov og som regel lavere pris. Man skiller mellom kjeler med engangs-gjennomløp av vannet og kjeler med tvangsomløp. Gjennomløpskjelen gir den enkleste anordning, og den muliggjør damptrykk opptil 400 atm. Den benyttes mye som kraftverkskjel. I tvangsomløpskjelen er den sirkulerende vannmengde ca. 10 ganger større enn dampproduksjonen, og trommelen beholdes som damputskiller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.