bowler (hatt)

Den første bowlerhatten ble utarbeidet av hattemakerne James og George Lock i 1850 etter en bestilling fra den første jarlen av Leicester, Thomas Coke. Skogvokterne hans brukte flosshatt på rideturene hvor de inspiserte eiendommen, og den høye fasongen første til at hatten ofte ble slått av hodene deres. Coke ønsket en lavere og hardere hatt, og brødrene Lock utarbeidet det vi i dag kjenner som en bowler. Modellen ble deretter solgt til hattemakerne Thomas og William Bowler, som ga hatten sitt nåværende navn.

Hatten ble enormt populær på slutten av 1800-tallet og var en viktig del av påkledningen for britiske menn fram til 1960-tallet, da bruken av hodeplagg forsvant. Opprinnelig ble hatten brukt av arbeiderklassen, men på begynnelsen av 1900-tallet ble den også brukt av et økende antall forretningsmenn i Storbritannia. Kvinnelige politibetjenter i Storbritannia har fremdeles bowler som en del av sitt arbeidsantrekk.

I USA, og særlig i Midtvesten, var bowleren svært utbredt og mer vanlig enn cowboyhatt og sombrero. Dette skyldes passformen; den smale fasongen gjorde at hatten ikke var i veien, og den høye pullen satt godt på hodet. I USA har navnet derbyhatt vært mest vanlig.

Også i andre land har bowleren vært utbredt, særlig på Filippinene og i Bolivia. I Norge forbindes bruken av bowler primært med Kong Olav V og Arve Opsahl, som hver på sin måte gjorde dette hodeplagget til en viktig del av sin påkledning.

Opprinnelig ble bowleren laget av kaninpels, men i dag lages de også av tettvevd ullfilt. For å oppnå den karakteristiske stive fasongen, ble hattene dyppet i kvikksølv, noe som gav store yrkesskader blant hattemakerne og som førte til uttrykket «mad as a hatter» (gal som en hattemaker). Da USA innførte forbud mot bruk av kvikksølv i hatteproduksjon i 1941, mistet hatten stivheten. Det ble gjort forsøk med hydrogenperoksid, men effekten ble ikke som ønsket. Dette kombinert med at moten introduserte mykere hattemodeller førte til at bowlere gradvis forsvant.

• mote
• hodeplagg
• norm