Bøking, koking av lin og bomullsvarer i alkalisk løsning, ofte under anvendelse av overtrykk. Anvendes i industrien for å fjerne voks og forurensninger. Samtidig blir varen lysere, og etterfølgende våtprosesser, som farging, gjennomføres lettere.
Bøking var før såpen overtok som den viktigste måten å rengjøre lintøy (lin og bomull) på, og kunne benyttes som en av flere prosesser for å få klærne rene, eller som den eneste metoden. Å bøke tøyet innebar at kokende lut ble helt over vasken gjentatte ganger, eller at tøyet ble kokt sammen med luten. Luten kunne da først kokes av aske, eller aske ble lagt sammen med vasketøyet og vannet ble helt over. Så ble vasken skylt og banket. Dette arbeidet ble helst gjort i bekker eller i åpent vann. Bankingen foregikk ved hjelp av et banketre og en bankekrakk. Banketreet er kjent helt fra Osebergfunnets husgeråd. Hvor mye arbeid bøkingen innbar var avhengig blant annet av om asken måtte skylles og bankes ut, eller om det var kokt lut av asken før klærne kom i. Det fantes også andre vaskemetoder der klærne ble banket i luten. Bøkingen pågikk ofte en hel dag, der det ble tappet, varmet og helt om og om igjen.
Bøkingen eller lutvasken er eldre enn såpevask, som senere har kommet i tillegg eller også isteden for lutvasken. Først på slutten av 1800-tallet slår den gjennom for fullt. Såpekoking er svært tidkrevende og fordrer aske i tillegg til fett, som samtidig var den store minimumsfaktoren i kostholdet.
Bøking og lutkoking er behandlingsmetoder for lin og andre plantefibere. Ull ble behandlet på andre måter. Ettersom bomull ble vanlig, ble det også klart at de kjente prosessene slet forholdsvis mer på denne fiberen. Bomullen forelå også ofte som farget stoff: blåtøy. Da er både bløtlegging, lut, varmt vann, enkelte typer såpe og selvfølgelig den påfølgende bleking uaktuelt.
Et kjent ordtak har sin betydning fra bøking: "Å gå for lut og kaldt vann". Lut og kaldt vann står her i kontrast til såpe og varmt vann som mer arbeid og mer ressurskrevende behandlingsformer.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.