Møllsikring er kjemisk behandling av ull eller pelsverk for å gjøre fibrene motstandsdyktige mot angrep av møll og andre små dyr eller insekter som kan gjøre skade. Tidligere ble garn og klær i ull behandlet i industrien med kjemikalier som permanent sikret dem mot møll. Dette var behandlinger som tålte både vask og kjemisk rensing. I dag er disse behandlingene ikke tillatt av hensyn til miljøet.
Spinnerier og andre tekstilbedrifter følger nøye med og møllbehandler sine lokaler for å sikre seg mot skadedyrene, men produktene tilsettes ikke kjemisk beskyttelse.
Møll er mest kjent, men det er flere smådyr og insekter som spiser ull, pels, silke og skinn. De viktigste er pelsbiller. Problemene er økende siden tekstiler ikke lenger møllsikres. Noen midler til privat bruk er i handelen. Hvor virkningsfulle disse er, finnes det ikke uavhengig dokumentasjon av. Det er møllens larve som spiser ull, pels og fjær, og ikke de flygende, voksne møllen. Gode råde mot å få møll i huset er å vaske eller kuldebehandle gamle klær i ull, fjær eller pels som kommer inn i huset. Klær bør alltid være rene når de pakkes bort. Møll trives best det det er mørkt og stille.
Brun pelsbille spiser ull og skinn. De fjernes med grundig støvsuging, risting og børstning. Alternativt kan tekstilene varmebehandles ved 60 °C.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.