møllsikring

Tidligere var det vanlig at garn og ulltøy ble permanent møllsikret under produksjonen, men dette er ikke lenger tillatt, av hensyn til miljøet. Bildet viser banderolen på et eldre garn fra RørosTweed.
Møllbiller spiser ulltøy, og etterlater seg små hull.
Møllspist genser
Av .

Artikkelstart

Møllsikring er kjemisk behandling av ull eller pelsverk for å gjøre fibrene motstandsdyktige mot angrep av møll og andre små dyr eller innsekter som kan gjøre skade. Tidligere ble garn og klær i ull behandlet i industrien med kjemikalier som permanent sikret dem mot møll. Dette var behandlinger som tålte både vask og kjemisk rensing. I dag er disse behandlingene ikke tillatt av hensyn til miljøet.

Spinnerier og andre tekstilbedrifter følger nøye med og møllbehandler sine lokaler for å sikre seg mot skadedyrene, men produktene tilsettes ikke kjemisk beskyttelse.

Møll er mest kjent, men det er flere smådyr og innsekter som spiser ull, pels, silke og skinn. De viktigste er pelsbiller. Problemene er økende, på grunn av at tekstiler ikke lenger møllsikres. Noen midler til privat bruk er i handelen. Hvor virkningsfulle disse er, finnes det ikke uavhengig dokumentasjon av. Det er møllens larve som spiser ull, pels og fjær, og ikke de flygende, voksne møllen. Gode råde mot å få møll i huset er å vaske eller kuldebehandler gamle klær i ull, fjær eller pels som kommer inn i huset. Klær bør alltid være rene når de pakkes bort. Møll trives best det det er mørkt og stille.

Brun pelsbille spiser ull og skinn. De fjernes med rengjøres grundig støvsuging, risting og børstning. Alternativt kan tekstilene varmebehandles ved 60 °C.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp og Tobiasson 2019: Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg